Varme kort gir varmere klode

Ta deg tid til å tenke en liten tanke før du løper ut i de søndagsåpne butikkene for å varme opp bankkortet igjen etter at det har kjølt seg litt ned i natt. Ikke det at du ikke skal kjøpe julegaver, men tenk kanskje litt på hvor de er produsert, hvor langt de har reist og hva de er laget av. Varm vinter har ført til stor oppmerksomhet om klimaendringene, samtidig er shoppelysten større enn noen gang.

Gjør vi noe selv?

De fleste har nok fått med seg at bilkjøring, oljefyring og gasskraftverk fører til utslipp av klimagasser. Det begynner å bli allmennkunnskap at de fleste av verdens vitenskapsfolk mener at den økte CO2-mengden i atmosfæren fører til et varmere klima. Mange er bekymret for at våre politikere ikke gjør noe særlig med trusselen. Men hvor mange av oss har egentlig gjort noe selv for å redusere egne, helt private CO2-utslipp det siste året?I 1990 hadde vi nordmenn et kjempehøyt privat forbruk. Det hadde aldri vært høyere, og var flere ganger høyere enn da idealistene på 1970-tallet ropte på ny økonomisk verdensordning. Forbruket var langt over tålegrensen og på ingen måte bærekraftig, skrev Gro Harlem Brundtland i sin rapport. I dag, 16 år etter, har det norske private forbruket økt med ytterligere 62 prosent! (Statistisk sentralbyrå-tall i rapport fra Fremtiden i våre hender). Her ligger mye av forklaringen på hvorfor Norges samlede utslipp av klimagasser er ti prosent høyere enn i 1990.

Duppeditter.

Svært mye av forbruksveksten i Norge består av importerte varer. Ting og tang, duppeditter og klær som er fraktet fra alle mulige kanter av verden. Det betyr transport, og transport betyr store klimagassutslipp i tillegg til all annen forurensning. Vi kjøper 90 prosent mer klær i Norge nå enn vi gjorde i 1990 (enda det er blitt varmere vær), det meste fraktes fra Kina og andre asiatiske land. Er det rart klimautslippene fra transport går rett i taket? Vi bruker 167 prosent mer på møbler, flyr 150 prosent mer osv.Men det ultimate målet på forbruket vårt er kanskje hvor mye vi kaster i søpla. 237 kilo pr. innbygger i 1992, 407 kilo i 2005!Vet du at en kilo torsk gir et utslipp av 2,3 kilo CO2 fra den blir fisket i Barentshavet til den ligger på kjøkkenbenken din? Det er fordi den blir fisket med en stor forurensende tråler, skipet til Kina for filetering og sendt tilbake til oss som middag. (Å kjøre bil for en liter bensin gir ca. tre kilo CO2-utslipp.) Hadde du derimot kjøpt fisken av kystfisker på brygga, hadde det samlede CO2-utslippet kun vært på 0,32 kilo. Det forteller at hvordan vi forbruker er avgjørende for hvor mye forbruket vårt forurenser.

Snekre fuglekasser.

Men her er det ikke bare én sannhet. Det vil nemlig være feil å konkludere med at all korttransportert mat er mest miljøvennlig. En kilo tomater importert fra Marokko til Norge forurenser klimaet seks ganger så litesom å dyrke tomatene i Norge. Det koster mye energi å drive tropisk landbruk her til lands.En bekjent spurte forleden om tips til en klimavennlig jul. Ikke lett. Vi ble enige om at noen kroner til skogplanting i Amazonas eller Afrika kunne være en løsning og så heller gi hverandre noe norsk mat som kunne spises. En annen snekrer fuglekasser med ungene. Selv omgås jeg barn som nesten ikke klarer finne på noe å ønske seg. Vi nordmenn er vel egentlig overmette og husene våre er fulle. Så bruk ditt eget hodet når du handler! Det sier seg selv at vi ikke kan fortsette som nå?