• På 20 år er det laget 23 statlige handlingsplaner. Arbeidsledigheten blant innvandrere er tre ganger så høy som for resten av befolkningen - akkurat som den var det for 20 år siden.

Vi vil, vi vil, men får det ikke til

Treåringene roses når de forsøker. Politikerne våre forventer øyensynlig samme raushet. Det er for drøyt.

Viktigste mål med integreringen er å få innvandrere i arbeid. Arbeid gir selvrespekt og lojalitet til samfunnet.

Les følgende to setninger to ganger, og la det synke inn: På 20 år er det laget 23 statlige handlingsplaner. Arbeidsledigheten blant innvandrere er tre ganger så høy som for resten av befolkningen - akkurat som den var det for 20 år siden. Altså status quo.

Ole Mathismoen

Ole Mathismoen
I mellomtiden er det brukt 100 milliarder - ja, et hundre milliarder kroner - på å integrere flyktninger, asylsøkere, arbeidssøkere og familiegjenforente i Norge. Delt på dagens fem millioner nordmenn blir det 20 000 kroner på hver av oss.

Veldig god vilje

Norsk integreringspolitikk er gjennomsyret av god vilje og gode intensjoner. Men den er også gjennomsyret av et utrednings- og planbyråkrati som måler sin egen suksess i antall sider med situasjonsbeskrivelser, planer og tiltak. Mange av tiltakene er knapt gjennomført eller evaluert, de bare videreføres fra plan til plan.

Stadig nye handlingsplaner og stortingsmeldinger synes å være en selvstendig politisk målestokk på om integreringspolitikken er en suksess eller ei.

Det er ubegripelig at våre politiske ledere uten å blunke stadig gjentar at vi har en svært god integrering av utlendinger i Norge.

Ufrivillig trygd

Aftenposten har de siste par månedene avslørt det motsatte. Vi har påvist at tusenvis ufrivillig står utenfor arbeidslivet, at tusenvis lever på trygd mot sin vilje, at tusenvis ikke snakker norsk selv etter mange år i landet, og at barna deres taper fordi foreldrene ikke klarer å være gode rollemodeller når de ikke får delta i samfunnet.

Rett nok har vi høy sysselsetting blant innvandrere i forhold til andre europeiske land, men det skyldes at vi knapt har arbeidsledighet i befolkningen for øvrig.

Jurister vasker møkk

Mange, mange tusen innvandrere i Norge har jobb og er godt integrert. Spørsmålet er om det skyldes egen innsats eller integreringspolitikken. For ledigheten er fortsatt, som for 20 år siden, tre ganger så høy som i resten av befolkningen. Blant afrikanere i Norge er den seks ganger så høy. Dessuten, mange tusen innvandrere som er i arbeid, jobber langt under sitt kompetansenivå på grunn av en ufattelig treghet i systemet for godkjenning av utdanning fra andre land. Mange jurister og ingeniører med annen hudfarge lever av å vaske bort hvite nordmenns skitt og møkk.

I dag forteller vi historien om hvordan staten i 20 år har planlagt en sentral database for å gjøre det lettere å få godkjent utdanning og kompetanse innvandrere har fra sine hjemland. Men det er blitt med planene. Databasen er ennå ikke realisert, og det kan fortsatt ta årevis å få svar på søknader om å få godkjent utdanning.

Vi klarer altså ikke en gang å utnytte dem som kommer hit med fiks ferdig utdanning og kompetanse.

Vi måtte telle selv

Aftenpostens journalister har også avslørt at regjeringer, politikere og byråkrater ikke engang har oversikt over sine egne vedtak eller hvilke av de mange hundre tiltakene som virker bra, dårlig eller ikke i det hele tatt. Myndighetene ante ikke engang hvor mange planer og utredninger som er laget, eller hvor mye penger som er brukt. Vi måtte telle selv.

Faktum er at integreringspolitikken ikke er blant de mest vellykkede politikkområdene i moderne norsk historie. Årsaken til at dette ikke har ført til politisk opprør, må være at samtlige partier som har sittet i regjering de siste 20 årene, må dele skylden - det vil si alle, minus Fremskrittspartiet.

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Fakta

547 000 personer som lever i Norge i dag, har selv innvandret hit - tilsvarende den samlede befolkningen i Bergen, Trondheim og Tromsø.

I årene mellom 1990 og 2010 innvandret i alt 471 000 personer med statsborgerskap fra et land utenom Norden til Norge og fikk opphold her.

Hvert år brukes det nå mellom 10 og 12 milliarder kroner til integrering - totalt er det brukt mer enn 100 milliarder siden 1992.

Mest kommentert siste døgn