PIPPI ER ET AV verdens-
litteraturens mest berømte barn, men hun skapte storm i pedagogikkdammen da hun dukket opp for 60 år siden.Hun ødela barna, hevdet kritikerne den gangen. Hun motarbeidet sunnhetsstellet. Hun førte barn på ville veier og var et funn for alle som undergravde samfunnet med det stygge som ble kalt "fri barneoppdragelse".Hun skulle med andre ord være en velkommen gave til etterkrigsbarn som lengtet bort fra det pertentlige husmorsamfunnet. Pippi skulle få oss til å vokse i naturlighet, impulsivitet og selvstendighet. Hun måtte passe perfekt for barn som meg.

Stressende.

Problemet var at jeg aldri likte henne. Jeg syntes hun var stressende. Jeg syntes hun var ubehagelig. Samtidig syntes jeg forferdelig synd på henne. Og alt dette synes jeg fortsatt.Derfor blir jeg beklemt når voksne, vellykkede kvinner forteller at de beundrer Pippi. De kan umulig ha lest bøkene eller tenkt seg om etterpå. Derfor tenker jeg på misbruk og følelseskulde når teater etter teater setter opp sine festlige Pippi-forestillinger og bruker henne til å fylle kassa, slik Nationaltheatret nå gjør.Når horder av småjenter males fregner på og kles ut som Pippi til karnevalsfest, lurer jeg på om foreldrene har forstått hvem hun egentlig er.

Sterk og rik.

La gå at Pippi har noe jenter og kvinner verden over må savne og beundre: Pippi er sterk og hun er rik. Jenter i alle aldre kunne vært mye roligere om vi trygt kunne gå ute i mørket eller sove med vinduet åpent. Og tenk hvor fritt kvinner ville innrettet seg om de visste at de slapp å snu på skillingen selv om de var født i Kina, eller levde som den nordiske alenemoren Pippi garantert ville blitt.Akkurat de sidene ved Pippi er misunnelsesverdige og flotte, men de veier ikke opp for det tragiske ved henne.

Trist.

Pippi påstår at hun er lykkelig, men hvilket barn kan være glad når hun bor alene fordi mamma er i himmelen og pappa ikke dukker opp? Pippi påstår at det er morsomt å passe på seg selv og synes stadig hun må forsikre moren om at hun har det fint, men hun lurte aldri meg.Ikke trodde jeg på at hun var glad for å være så annerledes heller. Hun presser seg inn på skolen og klarer hverken å regne eller holde kjeft. Da skal vi le og juble, men ser ingen hvor oppkjørt og desperat hun er?Hun lager halloi med borgerlig overfladiskhet, men stopper ikke i tide og ødelegger kaffeselskapet for nabokona som bare har vært snill med henne.

Passer perfekt.

Jeg syntes hun var trist. Derfor lo jeg aldri av Pippi som barn. Derfor orker jeg ikke at hun gjøres til komedie etter at jeg er blitt voksen heller.Fornuftige kvinner og livlige jenter hevder stadig at Pippi er deres største forbilde, men ingen vil da være Pippi. Til det er hun for hysterisk og for krampaktig i sitt forsøk på å virke blid.I stedet vil vi være Tommy og Annika. Vi vil være trygge, men samtidig slippe unna trygghetens bakside, kjedsomheten. Derfor passer Pippi perfekt inn i en moderne barndom.Pippi byr på lovlig latter og kontrollert opprør og selger som aldri før.