Mest delt
Døde menns teorier
Betalte 350 mill. i svart lønn
Eliteskole ønsker flere norske søkere
Kjørte bil flere kilometer i skiløypa - satte seg fast
Smått er godt
NORGE PÅ IMPRO-KARTET. Da selveste John Tilbury satte punktum for All Ears-festivalen i Oslo forrige søndag, kunne arrangørene pynte seg med fjær for femte år på rad.
Kommentar
AV: gordon andersen
Publisert:
Oppdatert:
DE HAR ETTERTRYKKELIG VIST at man kan utrette mye med lavbudsjett, dugnadsånd, teft og gode kontakter. Paal Nilssen-Love, Maja S.K. Ratkje, Lasse Marhaug og Kjetil Møster har funnet et grep som både plukker nytt talent og ivaretar aldrende banebrytere. De fire norske musikerne er alle viktige aktører og utøvere på en stor internasjonal scene som vies liten oppmerksomhet. Den musikken de brenner for, blir gjerne beskrevet som smal og plassert i området for spesielt interesserte. All Ears presenterer improvisert musikk.
I år var det
et uttalt mål å trekke frem flere ukjente navn enn det festivalen har gjort tidligere. Det er å gå motsatt vei av de store festivalene som holder seg med kostbare magneter for å trekke folk. Det gledelige er at det fire dagers januar-arrangementet i hovedstaden opplever økt publikumstilstrømning. Det har blitt meg fortalt at det var tre personer til stede på Maja S. K. Ratkjes konsert i 2002! I år var lokalene godt oppfylte. Økningen gjenspeiler trolig en generell tendens, særlig hos unge musikkinteresserte. Den handler om nysgjerrighet og åpne sinn. Det er tillatt å kreve litt disse kveldene, både fra sal og scene. I sine introduksjoner fikk Lasse Marhaug oss til å reflektere over hva støy er, og Maja S. K. Ratkje definerte impromusikkens vesen.All Ears-festivalen
bærer i seg en intimitet de store vanskelig kan by frem, og i tillegg slipper man å snuble i et markedstelt med keramikk eller en trillbar pølsebod på vei ut. Viktigst er den musikalske kvaliteten og de opplevelsene som tilbys. Hvem har hørt om Magnus Granberg eller Daniel Skoglund? De to svenskene - en saksofonist og en lydkunstner - var bare to av dem som åpnet mot det virkelig originale. Og hva med de norske gitaristene Ketil Gutvik og Per Gisle Galåen? Det er urettferdig at noen skal ha noe så bra for seg selv.At smått er godt,
vet alle som har spist en ostebit. Lille All Ears setter Norge på impro-kartet. Den idealismen som gjennomsyrer femåringen, kan ikke kjøpes. I en tid da det flyktige og selvsagte spruter mot oss, kan en langhelg i januar fungere svært godt som skjold.Siste fra seksjon
-
En bølge av omsorg
Vi går rundt og frykter oss selv. Har vi så dårlig selvtillit? Og hva slags menneskesyn er det? Takk og lov for danskene, som tenker nytt.
13 februar 2012 11:44

Kommentarer