SKJERPENDE. I striden om Muhammed-tegningene ønsket danske myndigheter å fremstå som konsekvente forsvarere av ytringsfriheten. De hverken kunne eller ville legge seg opp i hva dansk presse skrev. Nå gjøres det et forsøk på å sette grenser i en sak som handler om offentlig innsyn i det politiske maktapparatet. Riksadvokaten har tiltalt to journalister for å ha referert fortrolige opplysninger fra Forsvarets Efterretningstjeneste. Juridisk begrunnes tiltalen i en paragraf i straffeloven som handler om å bringe videre hemmelige opplysninger fra den offentlige forvaltningen. Journalistene kan risikere to års fengsel. Riksadvokaten finner det skjerpende at det dreier seg om rikets sikkerhet. Det politiske bakteppet for saken er Danmarks deltagelse i Irak-krigen.

En rekke forbehold.

Det startet 22. februar i 2004. Da skrev Berlingske Tidende om hemmelige trusselvurderinger som etterretningstjenesten hadde utarbeidet før Irak-krigen. Avisen slo fast at rapportene i utpreget grad hvilte på udokumenterte opplysninger fra allierte land: "Derfor har Forsvarets Efterretningstjeneste tatt en rekke forbehold . . ."30. januar 2003 sto det i en etterretningsrapport at "det foreligger ingen sikre opplysninger om operative masseødeleggelsesvåpen". Journalistene som skrev artikkelen, Jesper Larsen og Michael Bjerre, fremstilte disse opplysningene, samtidig som de i samme artikkel påpekte at de sto i motsetning til statsminister Anders Fogh Rasmussens og utenriksminister Per Stig Møllers forsikringer om at dansk deltagelse i Irak-krigen utelukkende var basert på åpne kilder. Avisen viste også til andre politiske uttalelser som var i strid med trusselvurderingenes vage konklusjoner.Artikkelen ga offentligheten kunnskap om usikkerheten som rådet bak kulissene. I ettertid står dette i skarp kontrast til en rekke statslederes skråsikkerhet. Nyhetsreportasjen i Berlingske Tidende plasserte med andre ord det politiske ansvaret for mangelfull informasjon omkring grunnlaget for dansk deltagelse i Irak-krigen. Det interessante er at det skjedde i en avis som støttet den danske regjeringens Irak-politikk.

Kilden dømt.

Jakten på kilden førte frem. Han tilsto, ja, han gikk åpent ut og forsvarte offentliggjørelsen: Frank Grevil fikk sparken, og ble først dømt til et halv års ubetinget fengsel i Københavns Byret for brudd på taushetsplikten. Senere ble straffen satt ned til fire måneder i Landsretten. Det er denne dommen som har fått Riksadvokaten til å gå til sak mot journalistene. Straffeloven rommer imidlertid et unntak for tilfeller der det er snakk om en berettiget ivaretakelse av almene interesser. Statsadvokat Karsten Hjorth som fører saken, avviser en slik bruk av loven: "Retten mente at unntagelsen ikke kunne brukes i saken mot Frank Grevil. Vi må derfor gå ut fra at dette hensynet heller ikke gjelder i saken mot de to journalistene."Eksperter på pressejus sier at statsadvokat Hjort har en dårlig sak. For det første er det forskjell på å være ansatt i Forsvarets Efterretningstjeneste og å være journalist. De ulike rollene kan ikke uten videre kopieres juridisk. Dernest kan det reises sterk tvil om saken har vært til skade for samarbeidet med andre lands etterretninger. I USA lekkes langt mer sensitive opplysninger uten at det får konsekvenser av noen art.

Oppsiktsvekkende.

Den som leser det som er referert i artiklene, må gi sjefredaktør Niels Lunde rett i at det i virkeligheten er snakk om alminnelige politiske analyser. Sånn sett er det grunn til å spørre om ikke nettopp slike vurderinger burde vært åpne. Tiltalen er i seg selv oppsiktsvekkende. En straff vil være et anslag mot ytringsfrihetens kår. Dag KullerudMedieblikk