I ETT ÅR har EU-landenes borgere vært invitert til å reflektere over unionens fremtid. Borgerne i Europa skal lære seg å like EU. Visepresident i Kommisjonen, svenske Margot Wallström, leder denne operasjonen, som burde vært døpt "Mission Impossible".For oss som følger denne refleksjonsperioden fra utsiden, fremstår den mer og mer som et forsøk på å snakke befolkningene til rette. Målet er at mest mulig av den havarerte grunnloven skal på plass, helst før 2009. Man må bare finne en måte å lure den inn bakveien på, fordi når franskmenn og nederlendere har sagt nei, kan det ikke bli noen grunnlov før de eventuelt ombestemmer seg.Og dit frem er det langt, fordi folk flest bryr seg ikke så mye om EU er vanskelig å styre. Om det er 27 eller 20 kommissærer, bryr ikke EU-borgerne seg om - de vet ikke hvem de er likevel.Når noen ikke vil ha varen din, kan det være markedsføringen som er feil. Det tror åpenbart EU-kommisjonen. Derfor har Wallström kommet på den idé at EU har et imageproblem. Og til å løse problemet finnes dyre rådgivere.- Alt snakket om at EU sikrer fred i Europa, er gammeldags, fremholder PR-mannen Simon Anholdt, en av dem Wallström har leid inn.

Branding.

Anholt har tidligere jobbet med bedrifter som Microsoft og Coca-Cola, og han mener at det å endre EUs image vil være verdens nest største brandingutfordring etter det å bedre imaget til land som USA eller Nigeria. I et intervju med Financial Times sier han at EU-landene kan sammenlignes med terrornettverket Al-Qaidas separate celler som innbyrdes inspirerer hverandre, men uten at det finnes en overordnet kontroll. Og akkurat her rører Anholdt ved det som er EUs problem. Den vil så gjerne, men Unionen er i den situasjon at den stort sett får skylden for det som er vondt og vrangt i verden. Nasjonale politikere bruker den som huggestabbe.

Mer makt til EU.

Men noen ganger gjør den også noe bra. Mens alle de store kanonene var opptatt av å tenke store tanker om en diffus fremtid, bestemte Kommisjonen at det skal lages felles regler for solkrem, slik at du som forbruker vet at det du smører på, hindrer solbrenthet og hudkreft. I dag er det ikke felles regler, produktene holder ikke det de lover og hudkreft er et økende problem. Regler på europeisk nivå må til, fordi du må kunne være sikker på at kremen med solfaktor 15 du kjøper i Stockholm, tilsvarer en med solfaktor 15 kjøpt i Spania.Dette er et godt eksempel på bruk av EU-makt på et område som tjener folk flest. Og slike tiltak er alle for, ikke sant?I teorien, ja, men se på danskene. I en meningsmåling er borgerne blitt spurt om hva de mener EU bør konsentrere seg om. På de ni første plassene kommer nære temaer, på topp er kampen mot terrorisme og grenseoverskridende miljøproblemer. Ingen har nevnt EUs institusjonelle reformer som opptar eurokratene så sterkt.Så kan en innvende at danskene er inkonsekvente. Dersom EU effektivt skal løse problemer for folk flest - skape felles solkremregler - må unionen få økt makt på bekostning av nasjonalstaten. I den sammenheng er danske forbehold mot å delta i deler av EU-samarbeidet et lite konstruktivt bidrag. Det er nærmest en al-qaidasering, om en skal holde seg til PR-guru Anholdts begrepsverden.