JA, VI MÅ LÆRE dem det også!Hvem husker ikke fra egne skoledager hvor ille det var å bli kalt juksemaker pipelort. Uansett om det ikke var verre foreteelser enn en liten huskelapp i pennalet, et laaangt blikk til venninnen på nabopulten eller noen stikkord som var rablet med tusj i håndgropen.

Google.

For noen uker siden skrev tvillingene mine som er ti år og går i 5. klasse sin første forfatterbiografi. På den obligatoriske foreldresamtalen med lærer og barn, ikke lenge etterpå, ble oppgaven gjennomgått, og alt var greit helt til vi kom til stikkordet kildehenvisning. Der hadde begge jentene oppført søkesiden "Google". Heldigvis tok læreren seg god tid på følgende:"Bra at dere har nevnt Google, men neste gang må dere ta kopi av hver internettside dere er inne på, og legge den ved oppgaven. Hvis ikke kan ikke jeg vite hvor dere har funnet stoffet, og jeg kan ikke vite om dere har skrevet rett av. . . ", sa læreren.

Ctrl+C og Ctrl+V.

Etter nett-revolusjonen har juks fått en ny dimensjon og er på mange måter mer alvorlig og langt vanskeligere å avsløre. Selvfølgelig er det fortsatt flaut å bli tatt i juks på gamlemåten. Men det er klipp og lim-jukset som brer om seg, og alle vet at de unge er veldig flinke til å bruke kontroll-funksjonene Ctrl+C og Ctrl+V.

Fristende.

Å stjele stoff og bilder og fremstille det som eget materiale er enormt fristende. At elever ned i tiårsalderen lærer seg å måtte dokumentere kildebruk konkret og nøyaktig er veldig bra. Som foreldre kan vi bidra til gode holdninger hos barna våre ved å fortelle dem at det er lite smart å jukse på den måten. Når de blir større og oppgavene blir langt mer omfattende og alvorlige, har de forhåpentlig lært at nettnasking ikke lønner seg.