FORSKERFORBUNDETS forskningspolitiske seminar i november er årlig treffsted for landets glupeste hoder og sjefene deres. Der mingler man og utveksler informasjon, men aller først lytter folk til fagstatsråden for å snappe opp signaler det kan være lurt å tilpasse seg jo før jo heller.I fjor skrudde den nylig tiltrådte Øystein Djupedal på sjarmen og priset forskning og høyere utdannings avgjørende verdi for velferdssamfunnet. Man kunne faktisk tro at han ville satse litt i månedene som kom.I går var forskerne igjen samlet for å lytte til kunnskapsministeren. Som en utroskapsmistenkt ektemann hadde han gått fra flørt til fornektelse.

Nektet alt.

Regjeringen har lagt frem et forslag til revidert budsjett i vår og statsbudsjett for 2007 der opptrappingen av forskningsfondet er redusert. Den foreslår kutt i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler. I budsjettforslaget er det ikke satset på næringsrettet forskning, ikke på utskifting av utrangert utstyr og heller ikke på grunnforskning. Det er heller ikke foreslått en krone til rekruttering av nye forskningsstipendiater, til tross for høy aldersavgang blant norske forskere og behov for flere forskere totalt, hvis målene i forskningsmeldingen skal nås.Man kunne derfor vente at det var en noe angrende statsråd som møtte til forskningspolitisk seminar i går. En som beklaget det inntrufne og lovet bot og bedring neste år. På ett punkt viste Djupedal litt forståelse, men i realiteten nektet han alt.

Ganske frekt.

Ansikt til ansikt med rektorer og direktører viste han medfølelse overfor dem som må takle kutt i lærestedenes budsjetter. Resten av kuttene og temporeduksjonen i forskningsinvestering ble forbigått eller kalt økning. Manglende vekt på rekruttering bagatelliserer han fortsatt som "hvileskjær", og fortsetter like ufortrødent å snakke om hvor viktig det er å rekruttere nye forskere. I manus sto en setning om kritikken Djupedal har fått på dette punktet, men den hadde statsråden strøket.Dermed satt altså Norges glupeste hoder og sjefene deres og hørte på en statsråd som sa at han og Regjeringen går inn for én ting og påsto at han hadde gjort det, mens alle visste at han har gjort det motsatte, før han fortsatte å snakke om hvor viktig det Regjeringen ikke har gjort, er.Hele forestillingen virket ganske frekk. Det underligste var likevel at ikke flere reiste seg og fortalte hvor lite klær kunnskapsministeren hadde på seg.

Tallmagi.

Ikke minst er det interessant at ikke de glupe hodene avslørte tallmagien hans. Kunnskapsministeren har i det siste fått en reduksjon i satsing på forskning til å se ut som en økning etter regjeringsskiftet. Mange har lurt på hvordan han får dette til å gå opp, for regnestykket ender neppe med Djupedals fasit, med mindre man teller med avkastningen av de økningene i forskningsfondet som kom under forrige regjering. Langtidsvirkningene etter Djupedals første år ser derimot ut til å bli nedgang i de disponible forskningsmidlene.Anger i går kunne gitt håp om bedring i året som kommer. Fornektelsen og bortforklaringen av den manglende forskningssatsingen, er derimot dypt urovekkende.