Dette er for lommerusk å regne for et konsern som bare i fjor omsatte for vel 620 milliarder kroner. Men det er en skikkelig røverhistorie som i disse dager rulles opp. Konsernsjef Klaus Kleinfeld sier at han først i januar i år ble fortalt at myndighetene hadde rettet søkelyset mot Siemens.

Pengebudet.

I avisen Süddeutsche Zeitung kan han holde seg oppdatert. Avisen har i lang tid gravd i fortiden til Siemens. Pikante detaljer avsløres blant annet om pengebudet som i 90-årene ble stoppet av tollere på grensen til Østerrike med omregnet fire millioner kroner i kofferten. Hvis noen hadde gjort jobben sin den gang og sjekket hvor pengene kom fra, og hvor de skulle, ville Siemens forlengst vært avslørt som korrupt. Disse pengene og flere til havnet i lommer hvor de ikke skulle vært. Etter hvert havnet omregnet 830 millioner kroner på hemmelige konti utenfor Tyskland. Nå sitter dette trofaste pengebudet fra Siemens i varetektsfengsel.

Dårlig samvittighet.

Utsiktene til å tilbringe resten av livet bak lås og slå, har fått mannen til å prate. Også en av de andre varetektsfengslede har begynt å lette samvittigheten. - Har dere en anelse om hva som skjer i verden? har han spurt i avhør. Svaret synes greit. Nigerias (avdøde) diktator Sani Abacha mottok penger. Neppe fordi han var president, men fordi han kunne hjelpe Siemens inn i landets teleindustri. Selvsagt har Siemens en anelse om hva som skjer i Nigeria. Og betalte villig. Mistanken om korrupsjon i Siemens er ikke av ny dato. Det første forsøket på å finne ut av det hele, ble totalt mislykket i 2003. Etterforskerne fant ikke arkivene!

Snøballen ruller.

Endelig fikk en eller annen i systemet tipset rette vedkommende om hvor de burde lete. Med erfaringene fra forrige ransaking friskt i minne, ble aksjonen for snart to uker siden planlagt i minste detalj. 200 etterforskere og skattejurister slo til. Nå sitter seks i fengsel, og snøballen som ruller, blir svartere og svartere.Smøring og korrupsjon var ikke direkte forbudt i Tyskland før i 1999. Da ble det straffbart å bestikke utenlandske tjenestemenn og politikere. Tre år senere ble smøring av ansatte i private selskaper ulovlig.

Kostbart overskudd.

I storkonsernene kan det se ut som om bunnlinjen betyr mest. Lykkelige var i alle fall Siemens-ledelsen da avdelingen for telekommunikasjoner, Com, i løpet av seks år snudde et underskudd på 9,6 milliarder kroner til et overskudd på 3,7 milliarder kroner. Nå venter mange spent på hva det egentlig kostet å komme dit. Alt tyder på at de svarte pengene fra Siemens er en del av et system. Pengene skulle smøre folk slik at Siemens fikk kontakter, økt omsetning og til slutt økt overskudd.

Flere milliarder?

Vi har bare sett toppen av isfjellet. Ingen bør bli overrasket hvis det viser seg at ytterligere milliardbeløp er gått med til bestikkelser i løpet av det siste tiåret. På kort sikt vant Siemens innpass på nye markeder. Nå må regningen trolig betales i et knallhardt møte med rettsapparatet.