Fiasko.
Torekull og Svenssons forsøk på å stoppe den politiske bloggen blir garantert en fiasko. Det blir snarere flere enn færre politikere som vil satse på direktekontakt med velgerne på nettet. Fremtiden hører til dem som har forstått hvorfor det amerikanske nyhetsmagasinet Time har kåret "Deg" til Årets navn, og som skjønner at journalister og redaktører ikke har eksklusiv rett til å styre den politiske samtalen. Det er nå også litt pussig å gi politikere kritikk fordi de har direkte kontakt med sine velgere.Det gjør ikke saken bedre for de erfarne pressefolkene at det nettopp var en blogger som først publiserte opplysningene som førte til at den forrige svenske kulturministeren måtte gå av. Bloggeren Magnus Ljungkvist brukte sin rett som borger - både til å granske og formidle.Bombing.
Som journalistisk medium har Internett bombet det tradisjonelle medielandskapet. Tilbake ligger både kratre - og et hav av muligheter. Slik er det gjerne med ny teknologi. Også de som ukritisk kaster seg ut i mulighetenes marked, kan svi fingertuppene. Vi har ikke bare fått spennende bloggere. Vi har også fått det som kanskje best kan betegnes som karaokejournalistikk. Du finner ikke fenomenet på noen pensumliste i journalistutdanningen, men dit bør det snart komme. Det beste man kan si om karaokejournalistikken, er at alle får tilgang til en arena. Mens helseminister Sylvia Brustad sitter i Redaksjon 1 og diskuterer krevende politiske spørsmål med Dagfinn Høybråten, fyker det invektiver over skjermen, der Cecilie fra Frogner gir klar beskjed om at hun ikke tåler hedemarksdialekten hennes, mens Petter fra Levanger får tydelig frem at han er møkk lei alle disse Ap-damene.Nye arenaer.
Etablerte medier inviterer til både nettprat og leserreaksjoner, men blir usikre på egen rolle når de blir blåst overende av rasisme, pøbelprat og skjellsord. Av frykt for å havne i samme bås som Torekull og Svensson er de engstelige både for å redigere og heve pekefingeren. Like lite som karaoke kan erstatte Pavarotti og Beatles, like lite kommer karaokejournalistikken til å erstatte den kvalifiserte, gravende journalistikken, eller den reflekterte politiske samtalen. Men det kommer til å etableres mange nye arenaer for offentlig samtale og mye anarki. De som måtte ha lyst til å etablere mediemonopoler, skal arbeide hardt for å få kontroll på nettmediene. I mediehistorien kommer gjerne de nye mulighetene i tillegg til de gamle - ikke til erstatning for dem. Kvalitet og søppel kommer bare til å være et tastetrykk fra hverandre.Men ikke alle bloggere får et publikum. Fortsatt vil det være behov for redaksjonelle arenaer med spilleregler som inspirerer til kvalitet og troverdighet. I hvert fall så lenge det finnes journalister og bloggere som er i stand til å lage det - og et publikum som vil ha det. Noen av oss foretrekker fortsatt karaoke i små doser.Les også:
carlbildt.wordpress.com
www.magnus.ljungkvist.nu
