- HVEM SKAL se etter ungene, fnyste en partirival da firebarnsmoren Ségolène Royal (53) i fjor kunngjorde at hun ville forsøke å bli sosialistpartiets kandidat ved det forestående presidentvalget i Frankrike. - En slik bemerkning ville vært en skandale i de nordiske land, hvor utearbeidende mødre er idealet, hevder tidsskriftet The Economist.Danske Helle Thorning-Schmidt (50) og svenske Mona Sahlin (50) har, i likhet med Royal, erstattet gubbeveldet i de sosialdemokratiske partiene i sine land. De jobber for å overta makten fra sentrum-høyre-koalisjoner ved neste korsvei. I Danmark er det valg i 2009 og i Sverige i 2010.Dette kvinnelige trekløveret kan, dersom velgerne vil, komme til å prege europeisk politikk i årene som kommer. De sitter på toppen av noen av venstresidens mannsbastioner i Europa. Det sosialdemokratiske partiet i Sverige er det parti som sammenhengende har regjert et vesteuropeisk land lengst de siste 100 år.

Kommer sent.

Men den røde bølge av kvinnelige politiske toppledere kommer sent. Det var de konservative partiene i Storbritannia og Tyskland som først slapp kvinner til helt på toppen. 12 europeiske land har i perioden etter 1945 hatt kvinnelig statsministre. En rekke av disse har vært overgangsfigurer i forbindelse med de politiske prosessene for å omdanne landet til demokrati. Av kvinnelige statsministere på sosialistisk side er det bare Gro Harlem Brundtland som fikk sin statsministerposisjon gjennom valg. Det samme finner en blant Europas folkevalgte presidenter, der finske Tarja Halonen er ensom kvinne fra venstresiden. Irland er det eneste landet der en kvinne har etterfulgt en annen som president, nemlig da Mary Robinson i 1997 ble avsløst av Mary McAleese. Begge er konservative. Det kan synes som om sosialister mer snakker om likestilling enn å praktisere den når det gjelder toppvervene.

Blå er mektigst.

Den første og hittil mektigste kvinnelige statsminister i Europa var britenes Margaret Thatcher. Den konservative jernladyen ble statsminister i 1979 og satt til 1990. Den siste kvinne som etter valg inntok hovedrollen på den europeiske scene, var den konservative tyske statsminister Angela Merkel i 2005. Det sosialistiske trekløveret oppfattes som en ny type kvinnelige topp-politikere. De kler seg friskere og mer feminint, og representerer, i alle fall visuelt, dermed et klarere brudd med gubbeveldet enn politikersøstre før dem. Thatcher var ikke noe moteikon, og Angela Merkel opptrer gjerne i mørk dress sammen med sine europeiske kolleger. Om det finnes klare politiske fellesnevnere for de tre sosialistiske utfordrerkvinnene, er det trolig bekymringen for velferdsstaten eller velferdssamfunnet; dog uten at det kan sies at de har samme løsning. I dagens Europa er det ofte stor politisk avstand mellom såkalte sosialdemokrater. Bare se på britiske Labour og dagens norske Ap. Men Ségolène Royal ser ut til å ville selge mer tradisjonelle venstresidestandpunkter i sin valgkamp. Så vil de franske velgerne den 22. april avgjøre om Europa ser starten på en feminin rød bølge.