Bruk de frivillige

BISTAND. Bistand gitt via frivillige organisasjoner gir mer for pengene enn bistand gjennom offentlige myndigheter.

KRITISK RAPPORT. Et utvalg ledet av professor Jørn Rattsø vil redusere den delen av norsk bistand som går gjennom frivillige organisasjoner. Alternativet er å øke den direkte støtten til utenlandske regjeringer. Det gir mindre og dårligere bistand pr. krone og dessuten redusert kontroll og innsyn.25 prosent av norsk u-hjelp gis gjennom frivillige organisasjoner som Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og andre. Rattsø-utvalget har lagt frem en kritisk rapport om denne bistanden. Konklusjon: Bistanden har hatt liten effekt på økonomisk vekst og Norge bør yte mindre bistand gjennom frivillige organisasjoner.I etterkant skrev Rattsø i en kronikk i VG at "Den tradisjonelle prosjektbistanden (gjennom frivillige organisasjoner) bør også få dø ut fordi den er lite effektiv. Myndighetene selv har nå bygd ut egne skolesystem og helsevesen, og det er viktigere å styrke disse." Rådet er altså å gi mindre i prosjektstøtte gjennom frivillige organisasjoner og mer bilateral bistand direkte gjennom offentlige myndigheter.

Kostnadseffektivt.

Min kronikk har et enkelt budskap: Bistand gitt via frivillige organisasjoner gir mer for pengene enn bistand gjennom offentlige myndigheter. Derfor burde Norge, mot Rattsø-rapportens råd, gi en større andel av bistanden gjennom frivillige organisasjoner og mindre bilateral støtte til regjeringer.Bistand handler om at Norge finansierer prosjekter i fattige land - gjerne i samarbeid med lokale myndigheter. La oss si at vi blir enige om hvilken type prosjekt Norge skal støtte. Da er spørsmålet: Hvem skal starte og drive disse prosjektene? Hovedargumentet i Rattsø-rapporten er at man ikke bør søle bort penger. Men hvem driver mest kostnadseffektivt: Offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner eller private bedrifter?

Påstand I:

Frivillige organisasjoner driver best og billigst. La oss, for å underbygge påstanden, se på en type håndfaste prosjekter som er lett å måle, nemlig tilbud av helsetjenester. Forskerne Reinikka og Svensson (RS) har, i samarbeid med Verdensbanken, samlet inn data på drift av 155 fødeklinikker i Uganda. Disse drives av tre typer organisasjoner: Offentlige, private (med profittmotiv) og frivillige organisasjoner uten profittmotiv, hovedsakelig kristne og muslimske organisasjoner.RS viser at de frivillige organisasjonene har klart lavest kostnader. Grunnen er at frivillige organisasjoner betaler leger og sykepleiere under halvparten av hva de får betalt på offentlige helsestasjoner. Men underbetalt personell går ikke ut over kvaliteten: Frivillige organisasjoner har bedre kvalifisert personell, har høyere kvalitet på tjenestene de leverer og tilbyr i større grad tjenester rettet mot de fattigste.Reinikka og Svenssons konklusjon er at de ansatte i de frivillige organisasjonene er sterkt motivert av andre faktorer enn lønn - derav tittelen på artikkelen; "Working for God?" Selv om det er langt fra fødeklinikker i Uganda til arbeid for demokratisering og menneskelige rettigheter, tror jeg prinsippet er allmenngyldig: Medarbeidere i frivillige organisasjoner er generelt godt motivert.

Påstand II:

Bistand gjennom frivillige organisasjoner gir mindre svinn enn bistand gjennom offentlige kanaler. Svært lite forsvinner på veien fra norske skattebetalere til mottagere når bistanden skjer via frivillige organisasjoner. Alle steg rapporteres og godkjennes av statsautoriserte revisorer. Prosessen er åpen og granskes av en kritisk presse.Til sammenligning er det dessverre betydelig svinn i offentlig administrasjon i mange fattige land. I en interessant artikkel studerte Reinikka og Svensson korrupsjon i skolesektoren i Uganda. RS sammenlignet hvor mye regjeringen bevilget til skolesektoren i perioden 1991-95 med hvor mye som faktisk kom frem til skolene. Det viste seg at 87 prosent av midlene hadde forsvunnet i lommene på politikere og byråkraterDet hører med til historien at den ugandiske regjeringen, som en følge av denne studien, tok flere viktige grep, bl.a. å offentliggjøre gjennom medier hvor mye som ble gitt til hvert skoledistrikt. Reinikka og Svensson (JEEA, 2005) gjorde så en oppfølgingsstudie og fant at svinnet ble kraftig redusert etter disse tiltakene, og at reduksjonen i korrupsjon var sterkere i områder der flere leste aviser.

Mindre svinn.

Konklusjonen er at bistand gjennom frivillige organisasjoner gir mindre svinn enn bilateral bistand, og dessuten bedre mulighet til kontroll og innsyn for norske myndigheter. Frivillige organisasjoner har også en annen fordel i forhold til bilateral bistand: Det er lett for f.eks. Redd Barna å droppe en dårlig og korrupt samarbeidspartner. For samarbeid på politisk nivå er en slik "straff" langt mer problematisk.For å få mest og best mulig bistand pr. krone burde Norge gi mer bistand gjennom frivillige organisasjoner. Rattsø-rapporten tar til orde for skjerpet kontroll. Fint! Men det bør stilles samme krav til innsyn og resultat for den resterende bi- og multilaterale bistanden.Rattsø mener også at bistand har hatt lite effekt fordi områder som har mottatt mye bistand, ikke har hatt større vekst enn områder som har fått mindre støtte. Problemet er at de mest trengende områdene tiltrekker seg mest bistand. Derfor er det vanskelig å trekke noen slutning om effekten av bistand ved å se på hvilke områder som er rikere i etterkant.
Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn