KRISTIN HALVORSEN sjokkerte meg da hun på et seminar hos Norges Idrettsforbund torsdag erklærte at det viktigste man gjør når man ønsker å inkludere minoriteter, er å utfordre seg selv.Hun hadde invitert muslimske kvinner, uten menn og uten medier, for å høre deres meninger.

Og kvinnene snakket:

Vi måtte ikke finne på å innføre 21-årsregelen for ekteskap. Siden det ikke ville være tillatt å ha sex utenfor ekteskapet, måtte disse damene altså ha knepet sammen i minst fem år og ville være gamle jomfruer på bryllupsdagen.Finansministeren bedyret at hun både ble utfordret og rødmende av damenes åpenhjertighet, for de var jo damer med "hijab og alt", som hun understreket.Det slo ikke Halvorsen at disse unge jomfruer gjerne blir giftet bort til menn som er langt over 21 år gamle. Hvem er det som spør hvem disse mennene har ligget med før ekteskapet?

Seminaret,

der undertegnede var konferansier, handlet om like muligheter for alle. Intensjonen er å inkludere homofile, etniske minoriteter og funksjonshemmede bedre i norsk idrett. Verbal hets mot homser, lesber og fargede, usynliggjøring av kvinner og diskriminering av funksjonshemmede ble drøftet, i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet.Viktig nok, og norsk idrett skal ha ros for det de gjør.

Direkte pinlig

ble det imidlertid at mot slutten av seminaret, da en mann rekker opp hånden og lurer på hvorfor de med rullestol må sitte pissetrengt i syv timer fordi arrangørene ikke hadde tenkt på å legge forholdene til rette for at de kunne gå på do.Stig Morten Sandvik, toppidrettsutøver og tidligere landslagsdeltager i svømming, måtte be om rampe for å komme opp på podiet for å holde sitt innlegg, enda det var annonsert på forhånd at han skulle komme i rullestol.

Da er det interessant

å se hvordan førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, Reidar Säfvenbom, utfordrer norsk idrett og norske politikere:"Oslo-undersøkelsen 2006 viser at 44 % av 16-åringene i Oslo har bevisst meldt seg ut av idretten. I all hovedsak gjør de dette fordi idretten krever for mye med hensyn til idrettslig prestasjon. Det er altså kun 40 % av de unge i 15- 16-årsalderen som opplever at det offentlige gir et meningsfullt tilbud om aktivitet. De resterende 60 % har ingen mulighet til å innfri kravene fra idretten.Disse unge blir i mediene stemplet som late og uinteresserte. De betraktes som den delen av befolkningen som om noen tiår vil belaste helsebudsjettene. Når idretten mottar 1,2 milliarder til blant annet arbeid blant alle barn og unge, viser tallene at det er en ikke-rettferdig fordeling av et gode," skriver Säfvenbom. Han har i mange år forsøkt å få barne- og ungdomsministeren til å ta ansvar. Det har vist seg å være vanskeligere enn å få en feit og lat norsk 40-åring opp av sofaen.

Hvor mye skal

egentlig idretten ta ansvar for? Er det ikke på tide at idretten vedkjenner seg at målet om "Idrett for alle" har feilet?Skal Norges Idrettsforbund få eneansvar for fordelingen av et så viktig gode som bevegelse for alle, trenger politikerne å bidra med noe mer enn pissetrengt inkludering.Og de må skynde seg. Vi har ikke tid til å miste det neste norske OL-håpet i norsk idrett fordi hun ikke var jomfru.