1. mai er den internasjonale arbeiderdagen. Jeg vil benytte denne anledningen til å fokusere på det ulønnede omsorgsarbeidet som utføres av tusenvis av norske barn, barn som gjør en innsats i hjemmet som truer deres sosiale, fysiske og psykiske utvikling.

Hushjelper og sexslaver.

Når vi snakker om barnearbeid, tenker vi først og fremst på teppevevere, gateselgere, hushjelper og sexslaver i den tredje verden. Barnearbeid defineres oftest som lønnet arbeid utført av barn, når dette arbeidet går på bekostning av barnas skolegang, helse og utvikling.Ifølge FN finnes det over to hundre millioner barn i verden som jobber under uverdige og til dels farlige vilkår for at deres fattige familier skal overleve. I Norge har vi ikke denne gruppen barnearbeidere. Våre "barnearbeidere" utøver omsorgs- og hjelpeoppgaver fordi deres voksne omsorgspersoner ikke strekker til.

Barn som omsorgsarbeidere.

Foreldreansvaret pålegger foreldre å ta vare på barnet - ikke barnet til å ta vare på foreldrene. Likevel oppstår det store rolleforskyvninger i en del familier, når barn strekker seg for langt for å ivareta voksne som ikke klarer seg selv. Vi vet ikke hvor mange barn som gjør en jobb som omsorgsarbeidere, men vi vet at de er der, og vi vet at de er mange. Barn er kompetente, og barn skal hjelpe til i hjemmet. Noen barn gjør imidlertid mer enn det som bør forventes av dem, de tar ansvar fordi foreldrene ikke gjør det. Noen av disse lever i ekstreme livssituasjoner, med familievold, der foreldrene har rusproblemer, psykiatriske lidelser eller de har en livssituasjon som setter dem ute av stand til å fylle foreldrerollen.I mange av disse familiene må barna gjøre en innsats for at hverdagen i det hele tatt skal henge sammen.

Opprettholde balansen.

Det finnes også mindre dramatiske familieliv som gir barna omsorgsoppgaver ut over hva en bør kunne forvente i Norge. I mange familier påtar barnet seg oppgaver fordi de opplever at det må til for å opprettholde balanse og harmoni i familien.Noen barn får store omsorgsoppgaver overfor foreldre eller søsken med funksjonshemninger. Andre barn undertrykker spontanitet og utforskertrangen i seg selv for å unngå at mor og far skal krangle.Av og til, når barn har foreldre som ikke bor sammen, kan barnet aktivt sette sine egne interesser til side og drive seg selv til å besøke en forelder det helst ikke vil besøke. Dette fordi barnet er redd for at mor eller far skal ruse seg eller kanskje til og med begå selvmord hvis de ikke får besøk.

Forrykker rollefordelingen.

Barna som lever i Norge med fremmedspråklige foreldre, har sine helt spesielle utfordringer. Barn tilegner seg kultur og språk i Norge raskere enn foreldrene, og foreldrene som i utgangspunktet skal være veiledere og kulturelle forbilder for sine barn blir mer eller mindre ufrivillig skjøvet i bakgrunnen som passive mottagere av barns tjenester.Barn figurerer som tolker og oversettere i mange situasjoner, ikke minst når mor eller far mottar helsehjelp. Dette gir dem tilgang på informasjon de ikke vil eller bør ha, informasjon som ytterligere forrykker rollefordelingen i familien.

Barns grenseløse lojalitet.

Rolleforskyvninger i familien henger sammen med barns tilpasningsdyktighet og deres nesten grenseløse lojalitet. Det kan se ut som om dette ligger nedfelt i oss alle, og det kan starte veldig tidlig i livet. Pat Crittenden er en internasjonalt anerkjent forsker. Hun påpeker at babyer som har foreldre som er brå, invaderende og lite sensitive i sin omsorg blir på vakt og avventende. Allerede når de er mellom tre og seks måneders alder, lærer de seg å hemme egne følelsesuttrykk for å ikke belaste foreldrene. Barn med aggressive foreldre lærer seg raskt å skjerme seg og forebygge aggressive utfall fra voksne ved å ikke protestere, og ved å unngå blikkontakt.Når disse barna blir eldre, er de blitt mestere i å undertrykke egne behov og ivareta sine omsorgsgivere, og således hemmes de i sin egen utvikling. Disse barna er i stor risiko for å utvikle psykososiale og emosjonelle vansker.

Mistet friheten.

"Jeg mistet mye av friheten min fordi jeg måtte passe mamma," sier en jente i Barneombudets ekspertgruppe på familievold. Hun setter ord på det mange opplever, at skolearbeid, fritidsinteresser og venner kommer i annen rekke når de må ta vare på sine egne foreldre.Disse barna er vanskelig å få øye på, fordi de er med på familiens kamp for å opprettholde en normal fasade. Barna vil også selv tenke at familien er normal, derfor ber de sjelden om hjelp selv. Barna bruker således krefter på å skjule problemer og på å gi foreldrene omsorg, slik at det blir vanskeligere å konsentrere seg om egen utvikling.

Verdens beste land?

Norge er et attraktivt land å vokse opp i. År etter år rangeres Norge som et av verdens beste land å bo i. Vi ligger i øverste sjiktet på listen over landenes menneskelige velferd som hvert år presenteres av FNs utviklingsprogram.Likevel må vi tillate oss å sette søkelyset mot den gruppe av barn som ikke kjenner seg igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen av Norge.Alle barn har rett til å bli sett og hørt, og ingen barn skal sitte med et belastende ansvar for at voksne ikke har mulighet til å utføre den rollen de er ment å ha. Disse barna har rett til å bli sett og tatt på alvor selv om de ikke ber om det på egen hånd.

Overtatt en voksenrolle.

Voksne rundt barna, det være seg en lærer, nabo, helsesøster eller en familievenn må våge å gå inn og tilby sin hjelp der de ser at barn har overtatt en voksenrolle de ikke burde ha. Noen vil bare trenge hjelp i en overgangsfase, andre vil ha behov som strekker seg langt utenfor det, men det vi vet er at noen må se dem.Politikere både på lokalt og regionalt nivå må legge til rette for at tilbudet til disse utsatte barna og deres familier eksisterer og er gode.Det er god samfunnsøkonomi å satse på utbygging og tilrettelegging av gode tjenester for barn som helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnevern, psykisk helsevern, samt gode skoler og barnehager. Dette fordi barndommen har en verdi i seg selv, men også fordi et godt tilbud til utsatte barn er viktig for å unngå at de får problemer senere i livet.Det må derfor gis ressurser slik at barna kan få hjelp så tidlig som mulig.

Barnas stemme.

Det er snart kommunevalg. Alle stemmeberettigede bærer også med seg barnas stemme inn i stemmelokalet. Vi voksne må minne oss selv om at vi har et helt spesielt ansvar for å velge politikerne som satser på barn og unges oppvekstvilkår.