Aftenpostens journalist Ole Mathismoen har jobbet med politikk og miljøspørsmål i en årrekke.
Møt ham i nettprat fredag kl. 11
Les også:
U-land har kuttet mer enn oss
Dette er de tre hovedkonklusjonene fra FNs klimapanel (IPCC). Sammendraget, selve sluttrapporten, offentliggjøres i Valencia i november. Men innholdet er kjent og godtatt av FNs medlemsland. Noen har brukt fremleggelsene i Paris i februar, i Brussel i påsken og i Bangkok i dag til å tone ned noen formuleringer. Men det har ikke rokket ved at verden har fått den mest dramatiske advarselen noensinne, og alle fra USA til Kina har godtatt det som nå står der.Men, hva så? Hva kan skje fremover?Først noen korte oppsummeringer:
Delrapport 1
- om hva som fysisk skjer med klimaet:
11 av de 12 siste årene har vært de varmeste siden 1850. Gjennomsnittstemperaturen de siste 50 årene har vært høyere enn i noen annen 50-årsperiode de siste 500 år.
Siden førindustriell tid har temperaturen på Jorden økt med 0,74 grader. Doblet CO2-mengde i atmosfæren vil gi temperaturøkning på 2- 4,5 grader. Det mest sannsynlige er 3 grader. CO2-dobling vil skje en eller annen gang mellom 2030 og 2050.
Det er 99 prosent sannsynlig at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og den globale oppvarmingen er langt over naturlige svingninger de siste 650 000 år.
Det er svært sannsynlig, altså minst 90 prosent sikkert, at oppvarmingen skyldes menneskers utslipp.
Delrapport 2
- om konsekvensene:
I alle hav og på alle kontinenter observeres konsekvenser av klimaendringer. Som at isen smelter både i Arktis og på isbreer verden rundt, tidligere og økt vannføring i elver, forandringer i flora og fauna og økte temperaturer i innsjøer over hele verden.
Kommende klimaendringer vil føre til økt spredning av sykdommer blant mennesker, 20- 30 prosent av klodens arter trues av utryddelse hvis den globale temperaturøkningen overstiger 1,5- 2,5 grader og matproduksjonen i sør reduseres.
Delrapport 3
- om hva som kan gjøres:
Det er mulig å begrense klimaendringene, og det vil være langt billigere å kutte utslipp nå enn å ta regningen med å tilpasse oss en klimaendret verden.
Både teknologisk og økonomisk er det fullt mulig å kutte verdens CO2-utslipp med 50- 80 prosent innen 2050. CO2-fangst og deponering er blant de mest virkningsfulle tiltakene.
Utslippene av klimagasser er økt med 70 prosent siden 1970 og med 24 prosent siden 1990. De rene CO2-utslippene er økt med mer enn 80 prosent.
Hva nå?
Alt dette, og veldig mye mer, vet vi nå. Politikerne vet det også, hvis de leser sammendragene på tre ganger 20 sider. Bevisene er der. 2500 av verdens fremste vitenskapsfolk har sagt sitt. For ti år siden var de 60 prosent sikre på at klimatrusselen var menneskeskapt. Nå er de mer enn 90 prosent sikre.Interessen blant vanlige mennesker har nærmest eksplodert, verden rundt, dels som følge av milde vintre og fordi folk flest kan lese. 25 prosent av norske velgere sier nå at miljø vil avgjøre partivalg. I desember sa knapt 10 prosent det samme.Kyoto-protokollen, hvis den oppfylles, vil redusere de fleste i-lands klimagassutslipp med 5 prosent tilsammen. USA og Australia er ikke med. FNs generalforsamling har vedtatt at en ny avtale skal overta direkte når Kyoto er over i 2012. Skal man klare det, må en ny avtale i praksis være i boks i 2008, senest i 2009. Men egentlig trengs en ny avtale fra 2010. Da har vi dårlig tid.Det neste året vil følgende skje: I juni vil G8-møtet vedta sin sterkeste oppfordring noensinne, selv om George Bush har satt apparatet sitt i sving for å roe ned G8-formann Angela Märkel. I november kommer klimapanelets hovedrapport, i desember er det avtaleforhandlinger på Bali. Og FNs generalsekretær lufter stadig ideen om et klimatoppmøte neste år.Det mest spennende er om alt dette ender i nye år, med prat, eller om det folkelige trykket nå er i ferd med å bli så stort at det fremover blir umulig å bli valgt som president eller statsminister uten å virkelig ville gjøre noe. Det er opp til oss. Alt er nå klart for politikere, ikke bare i Norge, som vil påta seg ansvar.
Mest kommentert siste døgn