DET RELIGIØSE OG SOSIALE klimaet gjør at folk kan gjøre dette midt på lyse dagen uten at myndighetene stanser dem, sier Houzan Mahmoud, talsmann for Organisasjonen for kvinners frigjøring i Irak til CNN. Det var i begynnelsen av april at 17 år gamle, kurdiske Du'a Khalil Aswad ble steinet til døde av en rasende mobb. Hun tilhørte den religiøse minoriteten yazidi. Hun ble drept fordi hun hadde giftet seg med en sunnimuslim og konvertert til islam.

Blant de hundrevis

av menn som var vitne til og deltok i drapet på tenåringsjenta hadde ikke en eneste av dem ære nok, baller nok, eller nok solidaritet med det kjønn som har født dem. Tvert imot var de opptatt av å dokumentere lynsjingen, mens livet ble slått ut av den unge jenta med digre betongsteiner, rett foran kameramobilene deres.Verre demonstrasjon av feighet kombinert med ondskap har jeg aldri sett. Kanskje var det menn blant mobben som følte at dette stred mot deres samvittighet. Men viste de mot nok til å stoppe mursteiner digre som skoesker i å treffe jentas kropp? Blodet som etter hver fulltreffer rant ut av hennes hode, var som offerblod. Vitner den Gud som ble påkalt under lynsjingen, om dette? Eller er Han også død?

Ord kan ikke

beskrive de siste minuttene av Du'a Khalil Aswads liv. Mobilfilmen sirkulerer på nettet, vi kan se henne forsvare seg mot steinene og sparkene, til hun ikke makter lenger. Kroppen hennes sparkes og slås selv etter at hun er livløs. Opptaket viser at flere tar bilder, enkelte anstrenger seg for å ta nærbilder av henne. Hvem dokumenterte de drapet for? Uansett om de filmet til sin private samling, har dokumentasjonen av dette drapet gått verden rundt, og intet menneske med sin samvittighet i behold kan la være å reagere på dette videobeviset.Vi har sett dette før. Heksebrenning, enkebrenning, tyskertøser eller krigsmobb. En flokk mennesker dømmer et menneske til døden eller til fullstendig fornedrelse, og angriper i flokk. Her var den "kriminelle" handlingen offeret begikk, igjen, kjærlighet.

Mobben hadde moderne

teknologi, flere av dem hadde ikke tradisjonelle lokale klær, dette var ingen mørk avkrok i verden. Det at hennes egen familie er med på henrettelsen, gjør at mennene rundt kunne trygt bistå i fornedrelsen. Dette bor i oss, menneskene. Så har jo også verden reagert. Flere organisasjoner, blant annet Amnesty, har forlangt at de ansvarlige skal konfronteres med sine handlinger, familiemedlemmer er arrestert, politimenn har måttet forlate jobben. Det kan være starten på en internasjonal protest mot slike overgrep. Men er det nok? Neppe.Hun lå der som en dukke, de løftet henne livløs opp etter armene. Det var rett og slett en krigshandling mot en forsvarsløs kvinne. Som en gjeng med voldspsykopatiske soldater i blodrus uten noen som helst følelse for menneskelighet, gikk de til angrep på henne. De drepte henne, og bar til og med vekk liket som om det var en rituell handling.

Hun var fullstendig

overgitt til den mannlige mobben. Det var ikke en eneste kvinne å se. Ville en mobb med kvinner alene ha lynsjet og drept en mann på samme måte? Aldri. Hun ble drept fordi hun var kvinne. Hun ble hatet fordi hun var kvinne. Klærne hennes ble revet i stykker og hennes drapsmenn prøvde, i den falske anstendighetens navn, å dekke til hennes forslåtte, døde kropp, fordi hun var kvinne.Alle, ikke bare kurdiske organisasjoner og de lokale myndighetene i Irak, men alle lands regjeringer, må inngå en humanistisk pakt om å gi beskyttelse til de forfulgte og bekjempe de forskrudde tradisjonene som tar livet av en tenåring på den mest grusomme og hjerterå måte. Den psykiske volden starter når en kvinne våger å tenke blant annet at hun kan elske, leve med eller forlate den hun måtte ønske. Etter den psykiske mishandlingen starter volden og mordene.Du'a Khalil Aswads skjebne viser at det er blitt gjort altfor lite for å bekjempe holdninger mot kvinner som foretar egne valg for seg selv og sitt liv. Ikke bare selve æresdrapet som fenomen, men nettopp det religiøse og sosiale klimaet som gjør dette mulig, må det nå settes et skarpt søkelys på.

Mobben, enten den

er uorganisert eller er velsignet av myndighetene, baserer seg på forakt for mennesket. Det selvstendige mennesket. Enten dette hatet henter sin næring av en religion, en fascistisk politisk ideologi, eller den oppstår i et klima der ingen reagerer, ingen viser empati, ingen tør skille seg ut, der feigheten og ondskapen går hånd i hånd, og plukker de største og skarpeste steinene for å knuse humanismen. Hvis det finnes en rettferdighet, må Du'a Khalil Aswad få del i den, selv om hun er død. Det handler ikke om bare å ta avstand fra æresdrap, men fra kvinnemishandling generelt. Hvis viljen til å drepe bor i oss mennesker, så la oss ta livet av denne pesten som tillater æreløse, skamløse mord på jentebarn.