DET ER LITEN grunn til å deppe dersom Norges Bank i dag hever renten for tolvte gang på rad. Det blir som å ergre seg over livskraftig vektøkning etter langvarig sykdom.For renten er et termometer som måler økonomiens sunnhet. Det er ikke bra at den er for høy, og det er ikke bra at den er for lav.Lenge var den for lav. Over store deler av verden, og signaliserte at vi var inne i en svak og usikker økonomisk periode. Nå tåler vi høyere rente. Det er bra.

Blues i dur.

Det er klart vi kommer til å savne lånerenter på rundt 3 prosent. Det sier seg selv. Men når to av tre nordmenn sier at renteøkningene hittil i år betyr "svært lite" eller "ganske lite" for husholdningenes samlede økonomi, er det åpenbart at Norges Bank har en del å gå på.Så langt har vi heller ikke hørt mer enn noen svake smerteklynk fra eksportindustrien, som alltid frykter at kronekursen skal stige, slik at norske varer blir mindre konkurransedyktige. NHO-sjef Finn Bergesen har riktignok vært ute og viftet med kronespøkelset, men vi har ennå ikke hørt stort fra bedriftene selv - sannsynligvis fordi de har mer enn nok med å skaffe seg nok arbeidskraft. Det går så det griner.

Stekende hett.

Mange av landets renteeksperter tror likevel Norges Bank i dag utsetter renteheving nummer 12.Timingen for høyere rente er dårlig. Den amerikanske sentralbanken valgte å senke renten med 0,5 prosentpoeng i forrige uke, i et forsøk på å dempe uroen i finansmarkedene. Europa gikk foran, og lot tidligere signaliserte rentehevinger vente. Likevel er ekspertene så å si samkjørt: Rentene skal etterhvert videre opp. Norske bedrifter skriker etter arbeidskraft, lønningene stiger, og norsk økonomi gjør det i år sterkere enn mange hadde ventet i sine prognoser. Frykten for at det skal gå for hett for seg i norsk økonomi, tvinger sentralbanken til å tråkke på rentebremsen. Ellers kan pris- og lønnsveksten løpe løpsk, og legge grunnlaget for en økonomisk nedtur. Målet er å sette et rentenivå som bidrar til å stabilisere den økonomiske situasjonen landet befinner seg i.Vi kan mislike høyere rente, men har likevel godt av det - omtrent som tran og trening.

Risikogale.

Finansuroen i USA de siste månedene er et klassisk eksempel på hvor usunt det kan være med for lave renter over lang tid. Når lånerentene ligger uvanlig lavt over mange år, er det fristende å låne for mye - særlig for privatpersoner. Dette har skjedd i stor skala i USA. For profesjonelle investorer er effekten en annen: Jakten på avkastning blir avsindig når rentene er lave, og ingen risiko synes å ha vært for stor for amerikanske låneinstitusjoner de siste årene. Kombinasjonen av disse to tapsbringende forholdene, har skapt en begynnende finanskrise i USA. Utsatte grupper med svak økonomi i USA klarer ikke lenger å betjene gjelden, og bankene skjelver. De har ikke lenger tillit til hverandre, og de minst solide bankene og fondene har fått problemer finansieringen.

Hva med Norge?

Så langt ser det ut som om norske banker går klar av bankuroen i USA og Storbritannia - men hvem vet? Det gjør i alle fall ikke sentralbanksjef Svein Gjedrem:"Norske banker er antagelig ikke involvert, og kreditten er antagelig av god kvalitet", sa Gjedrem da han snakket om norske banker etter et foredrag ved Centre for Monetary Economics ved Handelshøyskolen BI i forrige uke. Hvor beroligende er det når sentralbanksjefer ser seg nødt til å bruke ordet "antagelig" to ganger i én setning?La gå at norske banker har hatt en eventyrlig periode siden krisen for drøyt 15 år siden. De har vært heldige, de har vært sleipe og de har vært flinke. De ligger langt fremme i bruk av IT, kundene er gebyrdrevet fra banklokalene, og kostnadene synker. Dessuten har de ufortjent lojale kunder.Denne drømmesituasjonen kommer garantert ikke til å fortsette, og kunsten er som vanlig å få ned spinnakeren og gjøre klar til baut før vinden snur.

Følsom tryllestav.

På den vanskelige veien mot økonomisk stabilitet står trollmennene i sentralbankene med sine følsomme tryllestaver. Dersom de hever rentene for raskt, kan de bidra til ytterligere ustabilitet. Hever de den for sakte, kan økonomien bli overtent. Norges Bank befinner seg igjen midt i dette dilemmaet.Det eneste vi vet nokså sikkert, er at det akkurat nå går det så det suser i norsk økonomi. Hvor lenge dette varer, avhenger av verdensøkonomien, men også av hvor smidige vi makter å være i forhold til skiftende forhold - i dette tilfellet høyere renter.Det er et sunnhetstegn - som vektøkning etter sykdom.