DET VAR en sørgelig forestilling. Denne uken møttes informasjonsministre fra 22 arabiske land i Kairo og vedtok et regelverk som klart tar sikte på å innskrenke ytringsfriheten i Den arabiske ligas medlemsland.
Reglene truer arabiske satellittselskaper med straff dersom de fornærmer «ledere eller nasjonale og religiøse symboler». Selv om den arabiske verden nå har et stort antall slike selskaper, skal det ikke mye fantasi til for å mistenke at tiltakene i første rekke er rettet mot pioneren Al-Jazeera. Denne stasjonen har gang på gang pådratt seg arabiske lederes vrede, og flere arabiske land har på ett eller annet tidspunkt kalt hjem sin ambassadør eller truffet andre diplomatiske tiltak overfor vertslandet Qatar. Foreløpig uten virkning. Qatar reserverte seg da også mot vedtaket, og det er ikke ventet at det vil få snarlige følger for Al-Jazeera, selv om det må betraktes som et klart varselskudd.
Følgene av å sette seg ut over det nye regelverket er alvorlige nok. I verste fall kan de innebære at stasjonene ikke får fornyet sine lisenser til å sende. Og forseelsene som kvalifiserer til slike straffetiltak, er så vagt formulert at nesten enhver form for kritisk nyhetsformidling kan rammes.
Stasjonene blir således avkrevd at de ikke skal «skade sosial harmoni, nasjonal enhet, offentlig ro og orden eller tradisjonelle verdier». Hadde slike regler vært i bruk i Norge, kunne selv Barnetimen for de minste ha utløst inndragning av NRKs senderettigheter.
Kritikk.
Informasjonsministrenes vedtak er allerede blitt møtt med flengende kritikk fra deler av arabisk presse. Avisen Al-Quds al-Arabi, som utgis i London, fastslår at «hensikten er å kneble arabiske røster som krever frihet, respekt for menneskerettighetene, åpne og direkte valg, en rettskaffen og uavhengig dommerstand og en rettferdig fordeling av velstand».
Lederartikkelen legger ikke fingrene imellom når det gjelder å beskrive de kreftene som står bak vedtaket: «På grunn av disse regimene og deres ministre er vår arabiske region tilbakestående og preget av en uvitenhet, en analfabetisme og en korrupsjon som savner sidestykke ellers i verden.»
Under tittelen «Når skal vi lære?» fremholder samtidig The Jordan Times på lederplass at «dette er en bakstreversk beslutning, et tilbakeskritt, et utfall mot fremgang og et vedtak rettet mot vårt velbefinnende.»
Det er neppe noen tilfeldighet at informasjonsministrenes angrep på ytringsfriheten kommer i en situasjon der spesielt privateide arabiske fjernsynsstasjoner har vist økende vilje og evne til saklig og kritisk nyhetsformidling. Dette er ikke minst blitt demonstrert under de årlige konferansene som arrangeres under navnet Arabisk kringkastingsforum og som samler deltagere fra både arabiske stasjoner og vestlige kringkastingsselskaper med kontorer i regionen.
Fjorårets forum i Abu Dhabi tok blant annet opp spørsmålet om hvorvidt konfliktene i området dekkes objektivt, hvorvidt krisen i Darfur har fått tilstrekkelig omtale og hvordan fjernsynsstasjonene skal bidra til å fremme demokrati i den arabiske verden. Flere av de deltagende stasjonene sendte fortjenstfullt nok debatten direkte og i sin helhet.
Tenk om de arabiske informasjonsministrene hadde hatt mot og vett til å drøfte slike spørsmål i stedet for å forsøke å kneble en nyhetsformidling som på lang sikt bare vil tjene til å styrke arabisk kultur, samfunnsliv og samhørighet.
Kommentarer