SKAL VI FORSTÅ det som har skjedd i Libanon den siste uken, kan det være nyttig å gå tilbake til sommeren for to år siden. Da utkjempet den sjiamuslimske bevegelsen Hizbollah en månedslang krig mot Israel. Og den kunne med en viss rett gjøre krav på seier - i den forstand at israelerne ikke klarte å nå sine krigsmål.I overmot og seiersrus hevdet bevegelsen å ha forsvart Libanon mot den israelske overmakten. Og den mente dette burde få politiske konsekvenser. Følgelig krevde den opprettelse av en ny regjering der Hizbollah - sammen med sine allierte - i praksis skulle ha minst en tredjedel av representantene, og derved være i stand til å nedlegge veto i viktige saker.

Presidentvalg.

Fra desember 2006 har denne opposisjonen bokstavelig talt beleiret statsminister Fouad Sinioras regjering for å markere sin støtte til dette kravet. Men av hva som opprinnelig var en massiv teltleir med opptil hundretusener av demonstranter, er det nå stort sett bare teltene som står igjen.Samtidig har denne striden lammet libanesisk politikk og umuliggjort valg av en ny president etter at Emile Lahoud gikk av 24. november i fjor. Alle er enige om at nåværende hærsjef Michel Suleiman bør bli nytt statsoverhode. Men så lenge spørsmålet om regjeringens sammensetning er uavklart, har ikke nasjonalforsamlingen kunnet komme sammen for å foreta det formelle valget av generalen.I mellomtiden fortsetter regjeringen å fungere. Og opposisjonen har latt den fortsette, under den forutsetning at statsrådene nøyer seg med å administrere landet, og ikke kommer med omstridte politiske utspill.

Kamper.

Det var denne forutsetningen som ifølge opposisjonen ble brutt da regjeringen i forrige uke kunngjorde to omstridte vedtak som lot til å være rettet mot Hizbollah. For det første fikk sikkerhetssjefen på Beiruts internasjonale flyplass sparken, han ble oppfattet som litt for vennlig overfor den sjiamuslimske bevegelsen. Og for det andre ble det vedtatt å avvikle et spesielt kommunikasjonsnettverk som Hizbollah mener er avgjørende for bevegelsens militære beredskap.Forrige torsdag betegnet Hizbollahs generalsekretær Hassan Nasrallah disse vedtakene som en provokasjon. Og han iverksatte en militær operasjon der militsen i løpet av kort tid tok kontroll over mesteparten av det hovedsakelig muslimske Vest-Beirut.

Tilbakeslag.

Senere spredte kampene seg til andre deler av landet, og også der ble regjeringens støttespillere påført alvorlige tilbakeslag.Onsdag kveld erkjente regjeringen sitt nederlag og kunngjorde at de to omstridte vedtakene er annullert, hvoretter Hizbollah i går erklærte aksjonen for avsluttet.

Konsekvenser.

Med sine militære operasjoner den siste uken har Hizbollah og deres allierte klart demonstrert at de er i stand til å omstyrte et regjeringsvedtak som de ikke liker. For å sette det på spissen: Siden opposisjonen ikke har klart å skaffe seg vetorett i regjeringen, har den nedlagt veto på gaten.En naturlig konsekvens av dette vil være en ordning der opposisjonen kommer inn i regjeringen i et antall som gjør at viktige beslutninger ikke kan påtvinges det sjiamuslimske samfunnet, som med sine rundt 40 prosent er landets største befolkningsgruppe. Men i Libanon er ikke den mest naturlige løsningen alltid den mest sannsynlige.

Frykter hevn.

Det mange nå frykter, er at den tapende part, i første rekke representert ved sunnimuslimske grupper, skal ruste opp for mulige hevnaksjoner en gang i nær fremtid. De viktigste oppgavene til den delegasjon fra Den arabiske liga som nå besøker Beirut, er å forsøke å hindre at noe slikt skjer, og å få partene til å inngå et kompromiss.