Er du enig med Lae?

Delta i debatten!

---

Sosial nød. De siste årene har det vært en økning i det man kan kalle gatenære sosiale problemer og synlig nød der folk ferdes. Det dreier seg om tigging, prostitusjon, men også om narkotikaomsetning og rus på offentlige steder. Den opprinnelige begrunnelsen for vårt velferdssystem var at folk skulle slippe å være prisgitt andres tilfeldige velvilje. Ingen skulle måtte stå med lua eller posen i hånden og ydmykes offentlig. Likevel er det grunn til å spørre om det er nettopp det vi er i ferd med å få tilbake.

Velferdsordninger.

Vi har sosiale velferdsordninger som gjør at alle er sikret hjelp til livsopphold og personlig verdighet. Samtidig må det være lov å spørre: Hvorfor er det noen som ikke benytter seg av det sosiale sikkerhetsnettet? Hva er grunnen til at vi ser mer sosial nød i Oslos gater enn i andre storbyer? Er vi mer opptatt av å lindre nød på kort sikt enn av å fjerne årsaken til nøden? Eller står vi overfor en moderne form for likegyldighet som enkelte forveksler med toleranse? Dette er en vanskelig debatt av flere årsaker. Når byrådet i Oslo ønsker å bekjempe tigging og andre sosiale problemer, blir vi ofte møtt med beskyldninger om at vi ønsker sosial rensing av gatebildet. Ute av syne, ute av sinn. Det har aldri vært mitt anliggende. Tvert om, så mener jeg at i et land der ingen, i teorien, behøver å tigge av nødvendighet, handler det å bekjempe tigging om å beskytte mennesker mot seg selv og mot offentlig ydmykelse. Gjennom å tillate tigging, slik Stortinget nå har vedtatt, signaliserer vi egentlig at vi har gitt opp tiggerne. Men kanskje er det sånn at det som i teorien ikke er nødvendig, i praksis er vanskelig å komme utenom for dem det gjelder. I så fall må vi spørre oss selv om de sosiale ordningene er gode nok, treffsikre nok eller om vi er for slappe med å stille krav. Kanskje er det en kombinasjon av de tre, eller kanskje har vi en sosialtjeneste som i for stor grad er basert på at de som trenger hjelp må søke hjelp, i stedet for at de som tilbyr hjelp oppsøker den som trenger hjelp.

---

Leserne mener:

"Jeg skulle innerst inne ønske at dette var et område vi ikke hadde trengt å lovregulere, men samtidig føler jeg at vi rett og slett er naive dersom vi ikke gjør det - vi er blitt et offer for personer som ønsker lettjente penger av naive nordmenn.""...tigging bør tillates, da det er et valg basert på egne vurderinger foretatt av den som tigger." "Jeg synes det burde være ulovlig med tigging og åpenlys prostitusjon. Jeg bodde i Oslo i 10 år, og det ble bare verre. Er veldig glad for at jeg slipper å være der noe mer. Jeg anbefaler aldri Oslo til utenlandske turister som kommer til Norge; byen har mistet sin sjarm, og det er forferdelig trist. " Delta i debatten!

---

Den viktigste erkjennelsen er likevel at du ikke kan fjerne årsaken til sosial nød gjennom å lindre den. I Oslo er det få som tigger fordi de er fattige. Kommunen sørger for mat på bordet, tak over hodet og ytelser til livsopphold. Når såpass mange likevel tigger, er det gjerne fordi de er rusmisbrukere som trenger penger til narkotika, eller fordi de er en del av et profesjonelt nettverk av tiggere fra Sør- og Øst-Europa. Rusmisbruk møter vi best gjennom en sterkere satsing på rusomsorg og behandling. Dessverre ser vi at køene har vokst etter at staten overtok ansvaret for rusbehandlingstilbudet i Oslo. Det kan kanskje være noe av årsaken til at den synlige gatenære nøden er voksende. Profesjonelle tiggere møter vi best gjennom å ikke gi dem penger. Det er hverken slemt eller inhumant, men en anerkjennelse av profesjonelle tiggeres potensial til å gjøre noe annet og bedre for seg selv og sine enn å tigge.

De som trenger det.

Det er paradoksalt at velferdssystemet vi har utviklet så ofte fokuserer på alle dem som allerede greier seg fint, enten det er toinntektsfamilier som trenger barnehageplass eller den friske, ressurssterke etterkrigsgenerasjonen som får ekstra betalt for å gå av med avtalefestet pensjon. Men for dem som trenger velferden aller mest, oppleves det varme fellesskapet altfor ofte som en kald skulder. Vi må gjøre mer for dem som trenger det mest, og kanskje kan vi gjøre mindre for dem som greier seg fint selv.Det finnes ikke enkle svar, men vi må erkjenne at Oslo og noen andre norske byer skiller seg ut fra andre europeiske byer. I Stockholm eller Wien ser man ikke tiggere og rusmisbrukere. Hva er det de byene gjør som Oslo ikke gjør? Har vi kanskje glemt det en vis mann uttrykte slik: "Min venn er ikke den som gir meg en fisk, men den som lærer meg å fiske - det er min venn". Det er forskjellen mellom forsorg og omsorg. I Oslo driver vi omsorg, blant annet gjennom å stille krav og tilby en ny sjanse til dem som trenger det. Å stille krav er å bry seg. Hvis ikke vi stiller krav til mennesker rundt oss, sier vi egentlig at vi har mistet troen på dem og at vi ikke bryr oss.