Mest delt
Frp frir til innvandrere
Betalte 350 mill. i svart lønn
Ærverdig hotell stengt på dagen
Mange førskolebarn har psykiske plager
En nasjon av troende
Den katolske presten Joseph Illo har vakt oppsikt fordi han ber de av sine sognebarn som stemte på Barack Obama, om å bekjenne sin synd før de igjen går til nattverd.
AV: harald stanghelle
DET ER DEN kommende presidents forsvar for dagens abortlovgivning som har satt sinnene i kok. Den brennende sjelen kommer for øvrig fra en kirke som her i USA er usedvanlig skandalisert etter avsløringene av en rekke geistliges systematiske og årelange seksuelle misbruk av unge gutter.
Dette siste er i denne sammenheng et sidespor – i motsetning til den sterke religiøse tilstedeværelse i USAs offentlige rom. Det er helt feil å tro at dette bare gjelder sterke og høylytte grupper av kristne fundamentalister, slik vi ofte fremstiller det i Norge. Enhver politisk tale av format i verdens viktigste nasjon avsluttes jo med et nærmest selvsagt «Gud velsigne dere! Gud velsigne Amerika». Og det er nok ingen tilfeldighet at Barack Obama ble en kristen samtidig som han begynte den ikke altfor lange politiske veien fra sosial Chicago-aktivisme til Det hvite hus. Desto mer bemerkelsesverdig fordi han jo praktisk talt er den eneste amerikanske toppolitiker med foreldre uten en gudstro: Hans internasjonalt så nysgjerrige mor var overbevist humanetiker, og det påstås at Obamas kenyanske far gjorde noe så uvanlig som å konvertere fra islam til ateisme under hennes idealistiske innflytelse.
«Det er ikke lett ikke å tro på Gud i USA», slår spaltisten Tom Krattenmaker fast i USA Today – landets største avis. Og en meningsmåling Gallup har gjort illustrerer hans poeng: 53 prosent av de spurte mener en ikke-troende automatisk er diskvalifisert for presidentembetet. Til sammenligning mener 43 prosent at en homofil kandidat er det, mens 24 prosent sier det samme om en mormoner. Vi må vel hele 200 år tilbake for å finne en mann i Det hvite hus som mer eller mindre åpent avviste troen på en aktiv, inngripende guddom. Likevel ble han valgt, selv om motstanderne stemplet ham som «gudløs» i valgkampen. Så dreier det da seg til gjengjeld også om legendariske Thomas Jefferson – USAs tredje president.
Bisarr form
. I høst vakte det oppsikt og diskusjon da Sarah Palin sendte sin sønn til Irak-tjeneste med et nærmest velsignende utsagn om at han utførte intet mindre enn «en oppgave fra Gud» og «Guds plan». Slikt er lite annet enn kristen-fundamentalisme i sin mest bisarre form. Den blir ikke mindre rasjonell av at Sarah Palin etter valget har slått fast at også resultatet var Guds mening – hun skjønner bare ikke helt hva den guddommelige mente med et resultat som gikk henne imot.
Takket sin Gud.
Samtidig er det ikke vanskelig å finne afroamerikanske kirkeledere som både åpent ba for at Barack Obama måtte bli valgt – og som intenst takket sin Gud for at han ble det.
Hele 71 prosent av alle voksne amerikanere er absolutt sikre på Guds eksistens, viser en Pew-måling gjengitt i The Wall Street Journal. 17 prosent er nesten sikre, mens bare fem prosent er tvilere eller ikke-troende.
Undersøkelsen er bare en av mange overfladiske bekreftelser på at USA er en nasjon av troende. For den uttalte gudstro preger samfunnsliv og politikk, og er et fast innslag i både folkelig og politisk retorikk. Slik ligger USA meget fjernt fra en moderne europeisk tradisjon som vi – noe upresist – elsker å tro er et direkte resultat av opplysningstid og rasjonalisme.
Siste fra seksjon
-
Kreml under beleiring
Skifte. Om nøyaktig tre uker i dag vil vi vite hvem som er Russlands nye president. Da har det vært valg. Valget er en formalitet. Presidenten vil hete Vladimir Putin.
12 februar 2012 20:39

Kommentarer