USAs afghanske knipe

UTENRIKSMINISTER Hillary Clinton nølte ikke med å bruke harde ord om den mistrøstige situasjonen i Afghanistan, da hun nylig skulle godkjennes av Senatet. Hun stemplet landet som en «narkostat» hvor regjeringen har begrenset kapasitet og herjes av utbredt korrupsjon. Den afghanske utenriksministeren ble selvsagt fornærmet.

Men samtidig som president Barack Obamas administrasjon har planer om en mer forsonlig politikk overfor Iran, tyder mye på at de nye makthaverne i Washington vil bruke en hardere tone overfor den afghanske presidenten, Hamid Karzai, og hans folk enn den forrige administrasjonen gjorde.

Taliban.

Vel syv år etter at president Bush styrtet Taliban-regimet i Kabul for deretter å begå den dumhet å angripe Irak, vil USAs nye president igjen fokusere på Afghanistan. Det er ikke en dag for tidlig. Det gjelder å hindre at landet igjen kommer under Talibans kontroll. Obama har vært i Pentagon og diskutert saken med generalene. Da han kom ut, sa han at han snart vil ta noen vanskelige avgjørelser. En ny amerikansk politikk for Afghanistan er under utforming.

Tidligere FN-ambassadør Richard Holbrooke reiser neste uke på sitt første besøk til Afghanistan som amerikansk spesialutsending. Holbrooke har allerede fastslått at de største problemene er de afghanske narkobaronenes sterke stilling, det svake politiet og den korrupte regjeringens inkompetanse. Den tøffe Balkan-forhandleren har aldri vært kjent for å bruke silkehansker.

Nyvalg.

Skal man dømme etter signalene fra ulike hold i Washington, gjengitt i amerikanske medier under henvisning til anonyme kilder, har den afghanske presidenten grunn til å være bekymret. USA vil ikke bare stille hardere krav til ham. Mer eller mindre åpent blir det antydet at USA gjerne ser at han blir erstattet av en annen etter presidentvalget, som skal holdes 20. august. Typisk for Afghanistan er valget flyttet fra mai på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen. Ingen bør bli overrasket hvis valget blir utsatt enda en gang.

Karzai ble en av favorittene til Bush, og de to hadde en videokonferanse annenhver uke. President Obama har droppet konferansen. I sin rolle som avgående leder for Senatets utenrikskomité, var visepresident Joe Biden nylig i Kabul. Han skal da ha advart Karzai og sagt i klartekst at han må gjøre mer for å slå ned på korrupsjonen. Karzai har også kunnet fange opp mediespekulasjoner om at Zalmay Khalilzad, den afghanskfødte amerikanske diplomaten som har vært USAs FN-ambassadør, kanskje vil stille opp i presidentvalget.

USA-fremstøt?

Men hvis så skjer, trenger man ikke å være spåmann for å forutse hva som vil hende. Khalilzads eventuelle kandidatur vil bli oppfattet som et forsøk fra USA på å innsette en av sine egne i presidentpalasset. Og skulle han mot all formodning bli valgt, vil man kunne oppleve at to tidligere amerikanske FN-ambassadører forhandler med hverandre.

Obama har varslet at han vil sende flere soldater til Afghanistan, og at han regner med at andre land vil gjøre det samme. Men spørsmålet er om de NATO-ledede styrkene vil havne i samme håpløse situasjon som andre «erobrere» har gjort – at de sikrer seg kontroll over byene, men ikke over landsbygda, og så mister kontrollen over byene før de til slutt tvinges til å trekke seg ut landet med halen mellom bena.

USA, Norge og andre land med soldater i Afghanistan sier at hensikten med NATO-styrken er å bekjempe Taliban, samtidig som man setter sentralmakten, politiet og hæren i stand til selv å overta ansvaret for stabilitet og sikkerhet. Men i dag tyder lite på at afghanerne i overskuelig fremtid vil være i stand til å ta over noe som helst. Og for USA er det et overordnet mål å hindre at Afghanistan igjen blir et fristed for terrorister. Derfor trengs det mer vilje for å nå målene.

Mislike.

Spekulasjonene om en ny amerikansk strategi har gått ut på større vekt på militær makt og mindre på sosial utvikling. Det vil FN-utsending Kai Eide og de mange små land med soldater i Afghanistan, Norge inkludert, mislike. Eide sier man har en strategi. Det gjelder bare å sette den ut i livet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier oppskriften på en vellykket «exit-strategi» er å sette afghanerne i stand til å styre et demokratisk Afghanistan.

Trolig vil USAs nye strategi i hovedsak være den samme som nå, men med forsterket vekt på øket afghansk og alliert innsats i tillegg til at kanskje 30000 amerikanske soldater sendes til landet.

Positivt.

For Norge og andre land som bekymrer seg over utsiktene til å delta i en langvarig og kostbar militær operasjon langt hjemmefra, er det positivt at USAs nye president er opptatt av Afghanistan. Men hvis afghanerne skal ta kontrollen over eget land, må president Karzai begynne å ferdes utenfor Kabul.