Kommentaren fortsetter under anmeldelsene.

Karakter: 6

Johan Theorin - Nattefokk: James Ellroy - Seks tusen kalde: Ann Cleeves - Hvite Netter: Robert Wilson - Blodets bånd:

Karakter: 5

Mark Billingham - Brennende jente: Sharon Bolton - Oppvåkning: C.J. Sansom - Mørk Ild: Philip Kerr - Den bleke forbyter: Camilla Läckberg - Havfruen: Pål Gerhard Olsen - Bakmennene Steffen Jacobsen - Passasjeren

Karakter: 4

Arne Dahl - Mørketall: Kjell H. Mære - Joker til høyre: Skapelig Vibecke Groth - Arvesynden: Bunnekte Arnaldur Indridason - Fjellet: Erling Jepsen - Fryktelig lykkelig: Håkan Nesser - Beretningen om herr Roos: Laura Wilson - Tusen løgner: Elly Griffiths - Dødens sirkel: Chris Mooney - De savnede: Deon Meyer - Djevelfjellet:

I noen dager har det putret en slags debatt om foretrukket lesning, og som ofte før, er det krimmen som må holde for. Krim og annen lektyre skal nemlig ikke by seg mot klassikere og samtidslitteratur. At folk kjøper spenning i bokladene og etterspør kriminalromaner på bibliotekene, beløper seg nesten til en nasjonal skam, skal man tro de rammeste kritikere. Den særnorske kobling av påskefeiring og krimlesning kan nok holde debatten i gang enda en stund, hva enten man halser prustende til fjells i beksøm eller promenerer meditativt i lave sko i vårlige bygater. Den norske påskeferie er lengre enn alle andre; kanskje trenger den gruelig stille uke en del støy? Evangelisten Lukas har forresten mye krimsnacks å by på...

Stigende kvalitet.

To ting står imidlertid fast. Det utgis mer krim år for år, og kvaliteten, ja da, er stigende. Ett er det snedig kompositoriske, de fleste krimmer står og faller med det. Men man ser at skjønnlitterære grep som utmeislede persontegninger, gode miljøskildringer og sosiologiske betraktninger, får mer og mer innpass i spenningsromanen. De beste flotter seg endatil med det uutgrunnelige og det uutsigelige, med estetiske og metafysiske kategorier verdig den mest drevne tenker. Dog. Den viktigste erkjennelse krimforfattere flest synes å ha nådd, er at dyp tenkning ikke lenger er synonymt med uhemmede utlegninger, det vil kort og brutalt si prat.

Nivå og standard.

Nå. Den bedrede kvaliteten og det større antall utgivelser har ført til at vi på årets påskekrimsider har måttet velge krassere enn noen gang tidligere. Bare bøker som fortjener karakteren seks, fem og fire, er tatt med; alle under disse nivåer må dessverre utelukkes fra denne oversikten. Så hvis man savner kjente og kjære navn som man vet er på markedet nå, kan det ganske enkelt bero på at vedkommende ikke har holdt den fornødne standard i år.

God krimpåske, med skrekkinnjagende grøss når aftenen har myrdet dagslyset.