Jeg har stått i skammekroken. Det var en fysisk krok i klasserommet hvor jeg sto med ansiktet inn mot veggen i 40 minutter. De andre hadde klassens time og snakket om leirskolen, en diskusjon jeg ivret etter å delta i. Men jeg skulle stå helt stille, ett ord fra meg og det var rett hjem med full rapportering til foreldre. Så jeg holdt kjeft. Foranledningen var noen skriblerier på en lapp om lærerens dårlige ånde. Og at jeg nektet å gi ham lappen da han snappet opp brevvekslingen mellom meg og naboeleven.

Vi skjerpet oss

Jeg hatet den skammekroken. Men den hadde sin effekt på meg og alle som havnet der. Vi skjerpet oss. Om ikke for alltid, så for denne timen og resten av dagen. Og det var ofte nok til at læreren fikk gjennomført sin plan for timene uten å bli ledd av eller bråket ned.

Det er nok mer enn hva mange lærere får til i dag. Skammekroken er bannlyst. Det er også gjensitting og utvisning fra timen. Enhver berøring av eleven er ulovlig og ifølge mange et overgrep. Hvis noen bråker, sender sms i timen, går rundt i klasserommet eller kjefter på læreren så er tilsnakk lærerens eneste våpen. Eventuelt en anmerkning. Det hjelper dessverre lite i den akutte situasjonen.

I en fersk brukerundersøkelse sier fire av ti foreldre at de mener det er for mye bråk i skolen. Hovedverneombud i Osloskolen forteller at det er en kjempefrustrasjon for lærerne at de ikke har anledning til å gripe inn når elevene skeier ut. Det er bare rektor som har mulighet til å utvise elever fra timen.

Dermed står læreren tilbake, helt uten andre virkemidler enn sin egen naturlige autoritet. I en ideell verden skulle det vært nok. Men lærere er som alle andre bare mennesker.

Rømmer læreryrket

–Jeg var 90 % sosiallærer og 10 % faglærer sa en fortvilet nyutdannet lærer som nylig flyktet fra læreryrket. Hun orket ikke mer. Og mange har løpt med henne. 800 unge lærere forlot yrket i fjor. Stadig flere ufaglærte må fylle lærernes sko. Samtidig lesses det på med krav. Den ene reformen etter den andre setter nye og spenstige mål. Det kreves tilpasset opplæring. Hver elev skal bli sett og fulgt opp på sitt nivå samtidig som det blir flere elever pr. lærer. På toppen av det hele har et enormt målingsjag inntatt skolen. Norske skolebarn er nemlig mye dårligere enn finske viser den internasjonale PISA-undersøkelsen. Lærerne må skjerpe seg. Det undervises ikke godt nok. Det tilpasses ikke godt nok.

Det er noe som ikke stemmer. Kravene til hva lærerne skal få til, og mulighetene de har til å lykkes med det, går i hver sin retning.

Skal man kreve gode faglige resultater er det en forutsetning at det også skjer noe med rammebetingelsene og respekten for læreren. Jeg ønsker ikke skammekrok, såpevask og spanskrøret tilbake. Men å frata læreren muligheten til å vise bråkete elever på gangen resten av timen er definitivt et skritt i feil retning.