SAMTIDIG SOM arbeidet med å styrke kirkedemokratiet er prioritert av både politiske og kirkelige aktører, velger kirkestatsråd Trond Giske å se bort fra kirkens tydelige røst i spørsmålet om hvem som skal etterfølge biskop Ernst Baasland i Rogaland. Generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, Ketil Aano, fikk flest stemmer på alle nivåer i den kirkelige høringsrunden. Når han etter utnevnelsen av sogneprest Erling Pettersen gir uttrykk for indignasjon, er det forståelig. Det er også de umiddelbare protestene, ikke minst fra Rogaland. Noen større strid blir det imidlertid neppe, for Giskes valg er trygt innenfor gjeldende praksis. Sånn sett er ikke valget av Pettersen overraskende.

Ikke valg.

Regjeringen kan utnevne en av de tre kandidatene som har fått flest stemmer. Regjeringer av forskjellig farge har tidligere valgt en annen enn den som kom best ut av den kirkelige voteringen. Men diskusjonen om kirkedemokrati har forsterket en forventning eller forestilling om at det er snakk om reelle bispevalg. Vi har imidlertid en ordning med bispeutnevnelse. For alle som er for et skille mellom stat og kirke, kan det være til ettertanke at mange av de biskopene som positivt har markert seg de siste tiårene, ikke ville fått stillingen dersom det kirkelige votumet ble gjort gjeldende.

Reaksjonene til to tidligere kirkerådsledere, Thor Bjarne Bore og Oddbjørn Evenshaug, er sannsynligvis treffende for sentrale kirkelige representanter. Evenshaug gir uttrykk for skuffelse over at kirkens stemme ikke ble fulgt, men skriver så at Stavanger får en god biskop. Det gjør også Bore. Både han og Ketil Aano som er hjemmehørende i Stavanger, ønsker Pettersen velkommen. Med andre ord, protest først og aksept dernest.

Homofilisaken.

Det har vært antydet at Aanos håndtering av saken om misjonsbarn kunne svekke hans posisjon. Det er vanskelig å se at den saken har hatt noen betydning. Det hadde den heller ikke i de kirkelige avstemmingsrundene. Heller ikke homofilisaken har spilt noen særlig rolle. Mens Aano tilhører de som blir omtalt som konservative, settes Pettersen i bås med de liberale. Det er for så vidt riktig, men Pettersen distanserer seg fra kjønnsnøytralt ekteskap.

Giske sier dette er den vanskeligste bispeutnevnelsen han har hatt. Det står til troende. Kirkepolitisk har både Aano og Pettersen støtte fra alle fløyer. Konservative proster har stemt på Pettersen og liberale på Aano.

SV-biskop.

I stedet for å hente frem negative forklaringer er det denne gangen mer riktig å se på de positive. Erling Pettersen har vært nominert som biskop to ganger tidligere. Han har vært kirkerådsdirektør, og var svært sentral ved gjennomføringen av trosopplæringsreformen. Han har også vært misjonsprest i slummen i Brasil. Kulturlivet i Rogaland får en biskop som ønsker å gjøre bruk av kunstens mange uttrykk. At SV nå har fått sin biskop, har neppe hatt noen betydning.

Giske valgte å se bort fra det kirkepolitisk korrekte. Det kunne han gjøre fordi det var to svært gode kandidater.