ET SKAMMENS SLØR senker seg over Sveits. Søndagens nei til bygging av flere minareter er den sveitsiske tradisjon uverdig. Landets omdømme er satt i spill. Resultatet av folkeavstemningen viser hvor avgjørende det er at Europa tar innvandrings- og ikke minst integrasjonsutfordringen langt mer alvorlig.

For søndagens folkeavstemning dreide seg selvsagt ikke ene og alene om fire minareter er tilstrekkelig. Spørsmålet var i realiteten ikke om de fire tårn i tilknytning til moskeene, men om Sveits og sveitsernes forhold til islam og muslimer. Det var intet mindre enn en folkeavstemning om vilkårene for ytrings- og religionsfriheten og Sveits’ holdning til en minoritet.

For det kunne vel knapt sies klarere enn slik lederen for Det sveitsiske folkepartiet (SVP), Toni Brunner, ordla seg etter seieren: Resultatet er et klart uttrykk for det store ubehag velgerne føler overfor snik-islamiseringen av vårt land.

Frykten sprer seg.

For i land etter land i Europa ser vi at det vokser frem høyrepopulistiske partier med en fremmedfiendtlig profil. I Østerrike står høyrepopulisten Heinz-Christian Strache på talerstolen med kristenkorset høyt hevet og advarer mot den islamske fare. I nabolandet Sveits makter altså høyrepopulistene i SVD først å få 100000 til å underskrive på krav om folkeavstemning, for så å vinne avstemningen overbevisende med over 57 prosent av stemmene. Valgdeltagelsen, over 53 prosent, er høyere enn hva som er vanlig i dette landet hvor folkeavstemninger benyttes hyppig. Det viser at det var mobilisert. Bare i 4 av 26 kantoner sa folket nei til å forby bygging av flere minareter.

Ikke bare frykt, men utrygghet preger mye av den europeiske integrasjonsdebatten. La oss ta Sveits som et eksempel: Muslimene utgjør ikke mer enn fem prosent av landets innbyggere. Det er 400000 muslimer i Sveits, men i 1980 var det bare 60000. Som i Europa for øvrig er det den muslimske del av befolkningen som øker raskest. Slikt får åpenbart innbyggere til å stille seg spørsmål om innvandringen og integrasjonen er under kontroll. Til og med i Sveits, med sine strenge regler for innvandring, slår altså denne utrygghet ut.

Parallelle samfunn.

Mye av årsaken til at høyrepopulistene i mange land treffer en nerve i sin argumentasjon, er åpenbart den fremveksten vi har sett i flere europeiske storbyer av såkalte parallelle samfunn. Bydeler lever sitt eget liv med egen justis, bankvesen, butikker og klubber. Disse bydelene er fullstendig dominert av innvandrere. Kvinnene beveger seg knapt utenfor sitt boligområde, og ungdommen føler et hat overfor storsamfunnet som ikke har maktet å inkludere dem. De parallelle samfunn utgjør en kolossal utfordring og er nok et resultat av ekstremisme på den ene side og en fullstendig forfeilet og snillistisk innvandringspolitikk på den andre.

Så det kommer knapt som noen overraskelse at representanter for høyrepopulistene i Sveits nettopp benyttet de parallelle samfunn som argument i den etter hvert opphetede debatten før søndagens avstemming. Valgkampen vil ikke minst bli husket på grunn av høyrepopulistenes plakat av en kvinne i burka foran et sveitsisk flagg gjennomhullet av rakettlignende minareter. Som det sies nå fra flere på vinnersiden: Dette var en seier for fremtidens Sveits. Et nei til den islamske trussel, et ja til fortsatt demokrati og vestlige verdier.

Dypt bekymret.

Medlemmene av Forbundsrådet (regjeringen) og lederne i de fleste partiene i Sveits er nå dypt bekymret for den endring av landets grunnlov som skal foretas. Hvordan vil utlandet reagere? Hva skjer med Sveits’ omdømme? Landets justisminister Eveline Widmer-Schlumpf gjør hva hun kan for å minimalisere skaden. Hun understreker at søndagens resultat ikke vil få noen konsekvenser for hvordan muslimer kan praktisere sin religion i landet. Hun legger til at forbud mot bygging av flere minareter ikke er noe effektivt virkemiddel for dem som frykter islam.

Nei, kanskje ikke det, men hun kan ikke løpe bort fra at et flertall sier nei til flere tårn ved moskeene, noe som er å sammenligne med et forbud mot kirketårn. Man skal være ganske langt utenfor realitetenes verden dersom man ikke ser den helt avgjørende og tunge symbolikken som ligger i resultatet. Eller for å si det med lederen for Den islamske samarbeidskomiteen i Sveits, Farhad Afshar: «Det er uverdig, både ut fra tradisjon og historie, den måten Sveits nå behandler en minoritet på. Initiativtagerne har lykkes i å spre den redsel man føler for islam i utlandet til Sveits.»

Så hva nå, Sveits? Først på dagsordenen står åpenbart et slukningsarbeid av dimensjoner overfor den islamske verden, overfor FN og naboer i Europa. Men lett blir det ikke å rette opp det den østerrikske avisen Der Standard i går beskrev som «direktedemokratiets heslige ansikt».