Nesten 60 julehefter. De fleste gamle kjenninger, mens noen gamle travere dukker opp som egne utgivelser. Den rotnorske tradisjonen med julehefter har tydeligvis ikke gått forlagene forbi.

Millioner.

Egmont er landets største serieforlag, og satser deretter: De har trykket til sammen rundt 1,7 millioner hefter, der Pondus har det største opplaget, nærmere 200000 hefter. Deretter følger 91Stomperud og KnollogTott, som er gamle juletravere – Stomperud har vært i hæren siden 1938, mens rakkerungene har bedrevet fantestreker i snart 100 år. I 1911 kom de ut første gang.

I skrivende stund er det to utgivelser jeg ikke finner i butikkene og som det i hvert fall for denne leser knytter seg endel spenning til. Begge er debutanter i juleheftesammenheng, og begge striper som går i Aftenposten: Perler for svin og Singel og sugen.

Penger å hente.

En årsak til at markedet flommer over av utgivelser, er at det er penger å hente. Godt over to millioner hefter som i snitt koster 40-50 kroner – det skulle bli pene summer av slikt.

Men: Det er forskjell på å sette sammen et godt gjennomarbeidet hefte og hente opp en håndfull striper og lage et halvveis julete omslag – hvis man engang har tatt seg det bryet. Ideen er jo å skape julestemning i huset, ikke bare resirkulere gammelt stoff – eller?

Heldigvis er mange av årets utgivelser forsynt med et informativt forord, til glede for både gamle og nye lesere. Selv om innholdet ellers ikke alltid inneholder så mye som et snøfnugg.

Nesten 60 julehefter.

Det gikk med endel timer å pløye igjennom alle sammen. Så får vi se hvor mange titler som er med neste år. Én ting er sikkert: Juleheftene forsvinner neppe med det første.