VI HAR gjort unna oppstarten av det året som Kulturdepartementet har pekt ut til nasjonalt leseår. Kanskje Knausgaard-debatten er regissert av slue kulturbyråkrater som vil ha bøker høyere på dagsorden? Eller er det slik at Apples lansering av iPad er koordinert med Nasjonalt leseår 2010 for å få fart på skjermbasert lesing i sofakroken?

Tilfeldig? Neppe! Eller kanskje litt ¿, og antagelig langt unna nedslagsfeltet for den nasjonale satsingen på lesing. Den handler om en drøy håndfull ferske millioner kroner som legges i potten for å fremme leseferdigheter og leselyst. Og det hele er starten på en fireårig satsing som bærer frem mot statens 200-årsjubileum i 2014.

Yrkesliv.

Norsk Bibliotekforening har vært en pådriver for Nasjonalt leseår 2010 sammen med LO. At LO er med på laget, bør ikke overraske. Voksne som strever med leseferdighetene har skremmende høy risiko for å slite i yrkeslivet. Et stort antall lese- og bokaktører står klare til å omsette de gode intensjoner til prosjekter med mål og mening. En av dem er organisasjonen «Leser søker bok», som arbeider for flere utgivelser av tilrettelagte bøker. Mer enn en million mennesker i Norge sliter med å lese vanlig tekst, og disse bør få et bedre tilbud, påpeker organisasjonen. Foreningen! les er en annen. LO er med i deres prosjekt «Les for meg, Pappa». Den gode ideen er at pappa skal bli en mer aktiv høytleser for barna, og dessuten gjenoppdage sin egen leseglede.

Opplysningstid

. Bibliotek-Norge bærer den tyngste byrden med å gi den nasjonale satsingen innhold og retning, og skape resultater ut av de nokså få kronene. ABM-utvikling har derfor sekretariatsfunksjonen. De får halve potten til å jobbe med noe som heter Modellbibliotek. Direktør Leikny Haga Indergaard tar den optimistiske varianten og sier det slik til floraen av allierte nyttevekster: Et nasjonalt mål om et lesende folk er en mulighet – bruk den!

Ringen er sluttet i den unge staten langt mot nord. Nasjonsbyggere og folkeopplysere ga stafettpinnen til industriutviklere og sosialdemokrater som demokratiserte retten til utdannelse. Men vårt digitale informasjonssamfunn er likevel ikke mer opplyst enn at folkeopplysningstanken fortsatt har sin eksistensberettigelse hos idealister, organisasjonsfolk, byråkrater og politikere.

Lesekunst.

Seks millioner kroner skaper ingen folkebevegelse til bibliotekene. Og det er ingen dristig påstand at midlene først og fremst vil glede dem som allerede er innenfor lesingens magiske krets. Men nettopp det magiske ved kunsten å lese har en sprengkraft i seg til å gi oss noe mer.

Skulle vi ikke bruke det nasjonale leseåret 2010 til en påminnelse om at lesekunsten er en guddommelig hemmelighet, gitt oss av Prometheus, sammen med ilden, til Zevs umåtelige forargelse? Er du med på den, Anniken Huitfeldt?

Hverdagslesning.

Om den tanken fikk påvirke noen av våre hverdagshandlinger, skulle det gi inspirasjon til både leseferdigheter og leselyst. Om lærerne i mindre grad intellektualiserer, analyserer og stresser faktastoff på bekostning av leseopplevelsen. Om politikerne gir opp jakten på marginale innsparinger i fellesgodet biblioteket, og heller lar bokbusser og annet kuriosa trille dit folk er. Om næringslivet gir rom for den gode fortellingen som en del av arbeidsfellesskapet, kanskje etter mønster av den kulturelle skolesekken. Om vi hjemme litt oftere skrur av skjermlyset, sånn at barn som Roald Dahls Danny kan registrere at det er en gnist i øynene til pappa eller mamma.

Da blir ikke leseåret noe ekstra og ubehjelpelig på toppen. Det blir veldig grunnleggende for hvordan vi lever og opplever.