MEDIEDRAMATURGIEN er tatt i bruk i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDI) årsrapport for 2009. «Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv» er tittelen på rapporten om medienes dekning av innvandrere. Slik får mediene smake sin egen medisin: Alle medier omtales som om de var like, og påstanden om hvordan norske medier dekker innvandrere på, settes på spissen. Ved nærmere lesning er det heldigvis et mer sammensatt bilde medieforskere og andre aktører gir i rapporten.

Et søk gjort for IMDIs årsrapport på Aftenpostens debattsider på nettet, der alle som ikke bryter norsk lov eller pressetikkens regler får ha sine innlegg, viste at innvandring og integrering var tema for 324319 av innleggene. Skole og utdanning var til sammenligning tema for 19049 innlegg og miljø for 62209 debattinnlegg. Det er et enormt engasjement rundt disse spørsmålene ute blant folk. Og det er lett å forstå. Vi står midt oppe i en stor omveltning i det norske samfunnet. Innvandrerne og deres barn utgjør nå en halv million individer på landsbasis og en tredjedel av Oslos innbyggere. Gatebildet er blitt annerledes. Oslo har fått 38 muslimske menigheter. 21 av byens grunnskoler har et flertall av minoritetsspråklige elever. Slike endringer skaper usikkerhet og engasjement hos mange på grunn av deres egne erfaringer, uavhengig av medienes omtale.

Usikkerhet

Og jeg innrømmer det gjerne: Endringene skaper også usikkerhet i mediene. Når Aftenposten behandler innvandringens utfordringer, er vi av og til i tvil om hvilke journalistiske valg og prioriteringer som best bidrar til å skape et åpent og integrert samfunn. Alle seriøse redaksjoner prøver seg frem litt, på samme måte som politiske partier og ulike fagmiljøer strever i disse spørsmålene. Det finnes ingen sikker oppskrift til suksess. Men vi tror på åpenhet, også rundt det som er tabubelagt, konfliktfylt og som kan oppleves stigmatiserende.

I en medieanalyse gjort av byrået Retriever for IMDI konkluderes det med at blant artikler med innvandring eller integrering som tema, er 71 prosent problemorienterte. Men brukket ned på artikkeltyper, viser det seg at det er leserinnlegg som dominerer blant de kritiske artiklene. Blant nyhetsartiklene i utvalg er bare 37 prosent problemorienterte, og blant reportasjene bare 11 prosent. Det er altså i første rekke leserne, ikke redaksjonene, som er problemorienterte i sin omtale av innvandrere og innvandring.

Polarisering?

Mediene kritiseres i årsrapporten for at de polariserte fortellingene om innvandring skygger for det normale og dagligdagse.

Ja, vi skriver mer om høye arbeidsledighetstall blant unge menn fra Somalia og om høyt utdanningsnivå blant unge kvinner med pakistansk bakgrunn enn om dem som plasserer seg i det norske gjennomsnittet. En av medienes oppgaver er nettopp å sette søkelys på det kritikkverdige, det konfliktfulle og det svært vellykkede i samfunnet. For på denne måten bidrar vi til debatt, politisk handling og reformer. Mekanismen er ikke spesiell for medienes håndtering av innvandring og innvandrere. Slik fungerer det også når andre viktige samfunnsspørsmål blir behandlet journalistisk, som for eksempel situasjonen i helsevesen og skole.

Mediedebatter om innvandring og integrering er oftere enn før blitt debatter om islam og muslimer. Retrievers innholdsanalyse viser at en tredjedel av artiklene i materialet fra i fjor handlet om religion, og i første rekke om islam. Dette er ikke overraskende. Internasjonalt har ekstreme islamister skapt en terrorfrykt. Endel norske muslimer praktiserer, begrunnet i sin religion, et familiemønster og kjønnsroller som er i konflikt med likestilte, norske idealer.

En forskjell

En slik dreining av innvandringsdebatten er i seg selv hverken religionsfiendtlig eller stigmatiserende. Det fullt mulig å vise respekt for religion og religiøse følelser, men kritisere sider ved den måten enkelte velger å praktisere sin religion på. Og det er fullt mulig for mediene å gjenspeile at norske muslimer er minst like forskjellige og like uenige som norske kristne eller norske ateister.

Vinterens debatt om forholdet mellom religion og ytringsfrihet, knyttet til Muhammed-karikaturer, har demonstrert dette til fulle. Mange norske muslimer har deltatt med helt ulike standpunkter. Slik var det ikke under den første Muhammed-karikaturstriden for fire år siden. Det er et tegn på at integreringen har kommet et skritt lenger.