NÅR HOLLYWOODS filmkoloni samles natt til mandag for å dele ut årets Oscar-priser, er det få som venter overraskelser. Avatar fremstår som den store favoritten til å vinne kategorien beste film, mens The Hurt Locker er tildelt rollen som fremste utfordrer. For dem som skulle være i tvil: Oscar-prisene handler ikke primært om kvalitet eller kunstneriske nybrott, men gjenspeiler hvordan Hollywood betrakter seg selv. Og for tiden er det frykt som preger akademiets 6000 medlemmer. For det har gått opp for dem nå: Hollywoods forretningsmodell er historie. Filmindustrien gir ikke samme avkastning som før, distribusjonsmodellen er i ferd med å rakne og filmstjernenes inntekter synker dramatisk.

Ny spilleregler.

Nå er det ikke mange som gråter over stjernenes tapte millioner. Filmstudioene har lenge forsøkt å normalisere stjernenes honorarer etter astronomiske utbetalinger. Selv om stjernene fortsatt er Oscar-prisens ansikter utad, er deres posisjon truet av avatarer og animasjonshelter som går dem i næringen. For det er 3D-filmen de fleste i Hollywood håper vil gi dem en «new deal» i disse krisetider. James Camerons film er ikke bare blitt årets globale filmfenomen, den har endret spillereglene for filmproduksjon. Det forventes at stadig flere filmer, også live action, vil bli lansert i 3D-format. Håpet er at det skal lokke nye generasjoner tilbake til den kollektive filmopplevelsen i kinomørket.

Med disse forhåpningene vil de fleste av akademiets medlemmer stemme frem Avatar. Det står tross alt om levebrødet. Kathryn Bigelows The Hurt Locker, som også er nominert i ni kategorier, fremstilles som en David mot Camerons Goliat. De to filmene gjenspeiler ikke bare to budsjettklasser, men også to ulike syn på verden, ja, på filmskapning. The Hurt Locker er en mørk og uforsonlig skildring av en Irak-krig som de fleste amerikanere, også akademiets medlemmer, ikke lenger vil vedkjenne seg. Avatar skuer inn i fremtiden og formidler et enkelt budskap om å verne om planeten. The Hurt Locker bygges opp tålmodig gjennom ryktebørs og kritikerros, mens Avatar har trampet som en Godzilla gjennom den globale mediesfæren.

Maktbalansen vipper.

Det synes lenge siden Oscar-akademiet i 2008 så råflott ga Oscar-priser til mørke og kunstnerisk djerve filmer som No Country for Old Men og There will be blood. Det resulterte i en utvidelse til 10 filmer i kategorien beste film, etter protest fra filmstudioene over at deres blockbustere ikke nådde opp.

Men nå er maktbalansen vippet i studioenes favør. Den økonomiske krisen har nesten utradert mellomstore kvalitetsfilmer som The Hurt Locker. Det er de store merkevarefilmene som vil dominere enda mer i årene som kommer, hevder bransjeanalytikere. Spørsmålet er om Hollywood våger å være eventyrlysten i krisetider eller ser verdien av å pynte seg med en pris til en «vanskelig» film. Skulle The Hurt Locker få de gjeveste prisene, kan det være en spire til håp om at vi i tiden fremover likevel kan få det beste av to verdener fra Hollywood.

Men akkurat nå ser det ut til at James Cameron kan gjenta sin gigantomane takketale fra da han vant Oscar for Titanic i 1997: «I am king of the world».