I FORRIGE UKE fikk innvandringsmotstanderen Geert Wilders nok. Etter tre måneders forhandlinger om ny nederlandsk regjering sa han stopp. Han tror ikke lenger at kristendemokratene i CDA er til å stole på. CDA forhandlet med de høyreliberale VVD om å danne regjering sammen. Wilders var med på forhandlingene, selv om hans Parti for frihet (PVV) bare skulle få rollen som støtteparti.

Nå tas samtalene opp igjen.

Helt siden valget 9. juni har det vært en intern diskusjon i kristendemokratiske miljøer om hvor mange kompromisser man kan gå med på for å få regjeringsmakt. Diskusjonen ble ikke lettere av at CDA på mange måter var valgets taper og hadde en svak forhandlingsposisjon.

Uten lekkasjer

For nederlandske journalister er det et nederlag at de tre partiene har forhandlet gjennom hele sommeren, så godt som uten virkelige lekkasjer. Det eneste velgerne fikk vite om utformingen av de neste fire årenes regjeringsprogram, var at Wilders ville få gjennomslag for en strammere innvandringspolitikk og at han ikke ville støtte så store budsjettkutt som de andre partiene mener nasjonen trenger.

Tradisjonen i Nederland er at koalisjonspartnerne lager et detaljert regjeringsprogram og på den måten binder parlamentet frem til neste valg.

Fokus på stemning

I mangel på lekkasjer fra forhandlingsrommet har avisene konsentrert seg om stemningen i partigruppene, særlig i CDA. Og der har det vært materiale for mange gode overskrifter.

Som mange av sine europeiske partikolleger er de nederlandske kristendemokratene et virkelig sentrumsparti, med erfaring fra å samarbeide både til høyre og venstre. Den parlamentariske situasjonen CDA havnet i etter junivalget kan være en test for andre europeiske kristendemokrater og verdikonservative partier. Dersom flere land opplever samme type populistisk innvandringsmotstand som Wilders står for, må de verdikonservative bestemme seg for hvor langt de vil samarbeide.

Særlig veteranene innen CDA svelget tungt gjennom sommeren. Wilders vil stanse bygging av moskeer, forby Koranen og skattlegge hijab. For de kristne politikerne smaker dette av begrensninger i trosfriheten. En underskriftsaksjon tvang frem et ekstraordinært landsmøte, som ga CDA-forhandlerne fullmakt til å fortsette.

Klinks brev

Men så skrev Ab Klink brev. Han var en av CDAs to forhandlere, med andre ord usedvanlig godt informert. Første september ga han beskjed om at han trakk seg som forhandler og ville gå mot deltagelse i en regjering på PVVs nåde. Brevet hans ble offentliggjort.

Han mener at partiet var i ferd med å sette seg selv i en umulig situasjon. Klink ser nok behovet for en strammere innvandringspolitikk, utvidede muligheter for å sende hjem kriminelle innvandrere og mer forpliktende nederlandskopplæring. Men ved å gå med på dette ville man gi Wilders alle mulige trumfkort.

CDAs motiv skulle være å hjelpe innvandrerne til bedre integrering. Klink mener at Wilders derimot styres av andre motiver, og vil bruke slike politiske seire til å gjøre livet for innvandrere vanskeligere. Wilders vil få grunnlag for å si at politikken er en seier i hans kamp mot islamisering. Mens målet for kristendemokratene er å hjelpe muslimene til å bli bedre integrert.

«Dette rammer CDA, og i hjertet. Som sagt vil partiet gjentatte ganger bli utfordret på sitt kristne grunnlag og demokratiske motiver, og det må ta avstand fra PVV», skrev han.

«CDA og VVD ender opp i en meningsløs skal-skal-ikke-lek med PVV, når det blir snakk om målet med politikken», fortsetter han.

Trakk seg

Gjennom sommeren var tidligere statsminister Ruud Lubbers oppnevnt av dronningen som nøytral forhandlingsleder. Etter at han trakk seg kom han også med klare advarsler til sine partivenner i CDA. Han forklarte at Wilders ser på islam som en politisk ideologi og ikke en religiøs tro. Derfor mener Wilders det er en del av ytringsfriheten å bekjempe islam.

Lubbers skrev til partikollegene sine at han ikke vil stenge for at PVV og Wilders slippes inn i den politiske varmen, men at man må sette visse grenser.

«Trosfrihet – også for islam – og ingen diskriminering på grunnlag av tro eller livssyn er grunnleggende kjennemerker på vår rettsstat. Derom kan det ikke herske noen tvil,» avsluttet han.

Mye tyder på en generasjonskonflikt internt i CDA, der det er veteranene som advarer mot å søke makt for enhver pris. Denne uken trakk Klink seg fra parlamentet. Han erstattes av en mer kompromissvillig representant og CDA starter forhandlingene igjen. Resultatet kan gi nyttige erfaringer til andre verdikonservative politikere.