En avventende lengsel etter nye, overraskende perspektiver synes å prege oppsummeringene foran ettårsmarkeringen av terrorangrepene 11. september. Jan Kjærstad forteller i Aftenposten 24.8. at han er på søken etter å forstå tiden etter World Trade Centers fall: "Jeg er neppe alene om å lengte etter en mestervever som kan samle alle trådene til et sammenhengende og meningsfylt bilde-eller hvorfor ikke: til en fortelling som skaper forståelse." Også Thomas Hylland Eriksen etterlyser et nytt grunnlag for å forstå hendelsene som rystet verden: "vi venter fortsatt på en dialog som kan rive ned fiendebildene." Forfatteren Ove Røsbak advarer på sin side mot flere fiksjoner-det er ikke fantasifulle fortellinger vi trenger når vi nå knytter sammen våre verdensbilder.Vi som skriver denne artikkelen, er ikke mestervevere som vil samle alle verdens tråder, men like fullt har vi en historie som muligens kan rive ned tradisjonelle fiendebilder. Denne historien er samtidig basert på tilnærmet ukjent faktainformasjon om det byggverket som har opptatt en hel verden i ett år:World Trade Center ble nemlig bygget som en hyldest til islam. Og ved å legge dette monumentale byggverket i New York i grus, utraderte de islamistiske ekstremistene ikke bare verdenshandelens symbolske Mekka, men også en moderne æresbevisning til islams åndelige hovedstad i Saudi-Arabia.

Viktig arkitekt

Den så å si ukjente historien om World Trade Center begynner på slutten av 1950-tallet, da den japansk-amerikanske arkitekten Minoru Yamasaki (1912-1986) vant en arkitektkonkurranse om å få tegne Kong Fahd-flyplassen i Dhahran, Saudi-Arabia. Yamasakis forslag smeltet sammen moderne teknologi og tradisjonelle, ornamentale islamske former, som han var blitt fascinert av etter en reise i Midtøsten. "Tvillingtårnene ligger i dag i grus på grunn av en morderisk, kultisk renhetsdyrkelse" Han formet flytårnet som en minaret, mens hangarene fikk form av spissede buer som er vanlige i moskéer. Yamasaki fortsatte sin islampåvirkning da han konstruerte kong Fahds mottagelsespaviljong på Jidda-flyplassen og sentralbankbygget i Riyadh, og han ble en av de viktigste utenlandske arkitektene i Saudi-Arabia.I 1962, året etter at Dhahran-flyplassen sto ferdig, vant Yamasaki konkurransen om å få bygge World Trade Center. Hva var vel mer naturlig enn å videreutvikle den arkitektoniske stilen han da hadde perfeksjonert og hatt suksess med? "I terrorens ruiner kan vi finne de bortgjemte restene av det sammenfiltrede Østen og Vesten"Betegnende nok karakteriserte Yamasaki plassen der World Trade Center skulle bygges, som "et Mekka, en stor befrielse fra de smale gatene og fortauene i det omkringliggende Wall Street."Han holdt ord ved å kopiere Mekkas borggård. Yamasakis plaza etterlignet Mekkas hellige fontene ved å plassere en gullforgylt vannfontene midt på, slik at den kom til å symbolisere den hellige Kabaen. I tillegg grunnfestet han hele komposisjonen av plassen i et sirkulært mønster som i Mekka.Yamasaki konstruerte tvillingtårnene som perfekte firkantede tårn, slik at de himmelstrebende skyskraperne ble stående som to minareter. Nederste del var formet med de spissede buene. I tillegg ble tårnenes fasade dekket av en flimrende ornamentikk som på kuplene i Alhambra. Arkitekten Laurie Kerr har påpekt at slik tett, skinnende ornamentikk er en allusjon til islams høyere åndelige virkelighet og til sløret som innhyller Kabaen. Tårnenes skinnende glassfasade fikk dermed en dypere betydning, sløret inn av islams mystikk og åndelighet.

Forente børs og katedral

World Trade Center-komplekset ble altså ikke reist som en symbolsk motsetning mellom børs og katedral, men som en forening av dem. Tvillingtårnene var et monument over kapitalisme og åndelighet, som en sammensmelting av såkalt vestlig materialisme og østlig religiøsitet.Denne historien om World Trade Centers bakgrunn er nærmest ukjent, muligens fordi den ikke passer inn i våre tradisjonelle tankemønstre. I både den vestlige og østlige moderne verden er folk blitt vant til å tenke i rene symboler og klare motsetningspar, der materie/ånd, kapitalisme/religion, kristendom/islam aldri kan møtes. Slik er vi også blitt vant til å tenke på det som skjedde 11. september 2001: Kapitalens sentrum ble angrepet av en religiøs hær. Det pågår en kamp mellom sivilisasjonene. Mellom øst og vest. Men den fulle historien om World Trade Center vanskeliggjør verdensbilder bygget på slike motsetninger.Problemet ligger kanskje i at slike komplekse verdensbilder ikke blir bevart og æret. Hadde Osama bin Laden valgt seg WTC som terrormål nummer én hvis han hadde visst om den muslimske inspirasjonen? Eller hadde den offentlige debatten vært preget av uttalelser om hvordan "vår vestlige sivilisasjon" er angrepet hvis folk hadde vært klar over tårnenes østlige opprinnelse?Tvillingtårnene ligger i dag i grus på grunn av en morderisk, kultisk renhetsdyrkelse. Denne tilbedelsen av det rene har glemsel som sitt første og siste mål. Og fiendebilder av Vesten versus Østen opprettholdes ved at fanatikernes glemselsprosjekt ikke motarbeides med aktivt kunnskap om det kompliserte bildet av vår fortid og nåtid.Den ukjente historien om det muslimske World Trade Center representerer ikke i seg selv Den store fortellingen. Men den kan muligens bli en av de trådene som Kjærstad, Hylland Eriksen og Røsbak kan spinne videre på for å gi oss et meningsfullt verdensbilde av tiden før og etter 11. september. I terrorens ruiner kan vi finne de bortgjemte restene av det sammenfiltrede Østen og Vesten. Disse restene kan muligens få oss til å tenke nytt basert på faktiske opplysninger: Ground Zero som vårt felles nullpunkt.