Det er valgår. Stein Erik Hagen har vært en ivrig giver av partistøtte til de borgerlige partiene. Men nå er det stopp. Det medfører bare en masse ubehageligheter for meg og min familie, sier Hagen. Han er lei personangrep og gidder ikke mer. 1–0 til sosialistene!

Gjennom hardt arbeid og kløkt bygget Hagen opp en av landets største matvarekjeder. Pengene han tjente på det, har han senere investert i Orkla, en av Norges viktigste industribedrifter, der han er hovedeier og styreleder. Stein Erik Hagen er samfunnsinteressert. Han gir hvert år store summer til veldedige formål og til forskning. Og han deltar i samfunnsdebatten med liv og lyst, slik gode samfunnsborgere bør. Man kan være saklig enig eller uenig med ham, men det er hans positive engasjement jeg setter pris på.

Fritt frem?

Som takk er Hagen blitt sjikanert av en samlet venstreside med statsministeren i spissen, og av mange medier. Hagen snakker bare tull, skriver Dagsavisen. Er det virkelig fritt frem for et riksdekkende medium å trakassere en privatperson for hans politiske sympatier og meninger? Er det greit å mobbe et menneske fordi det er formuende? Spørsmålet redaktør Knut Olav Åmås nylig stilte i herværende avis, er betimelig: Vil noen lenger gidde å gi noe til fellesskapet når responsen er utskjelling og latterliggjøring?

Særlig gavmild er LO, men til fellesskapet gir de ikke. Men drøye 23 millioner kroner ga de ved stortingsvalget i 2009. Hver eneste krone gikk til de regjerende sosialister. Til tross for at 30 prosent av LOs medlemmer stemmer borgerlig. Altså ikke ett øre gikk til H, Frp, KrF eller V. Og LOs bidrag balanseres ikke av bidrag fra NHO, for der støtter man ikke lenger de borgerlige partier. NHO oppfordrer i stedet bedriftene til å støtte partiene direkte. Og noen meget få gjør det.

I 2009 mottok de borgerlige partiene tilsammen ti millioner kroner i opplysningspliktige gaver fra private. Ap og SV fikk lite fra norsk næringsliv i fjor, bortsett fra den ulovlige millionen fra kommunale kraftselskaper til Sp-dronningen Liv Signe Navarsete.

Bør roses.

I lys av dette blir mobbingen av Hagen enda mer alvorlig. Arbeiderpartiet er Norges rikeste parti, og LO forvalter milliarder av kroner i sine fond. Toppen av kransekaken er at LO-kontingenten kan trekkes ifra på skatten, det kan ikke andres partibidrag. Mobbingen av Hagen blir et demokratisk problem når mobberne på toppen av det hele forsøker å skremme dem som finansierer opposisjonen. «Jeg er blitt personlig hengt ut av de røde, og opplever i grunnen bare kritikk», sa Hagen til VG da avisen spurte ham hvorfor han kuttet partistøtten. Hagen burde ikke få kritikk. Han må få ros!

Alle bør bidra.

Demokrati forutsetter at alle bidrar. Noen bruker tid på partiarbeid. De går i tog, spikrer stands og deler ut løpesedler. Andre deltar i styre og stell, lokalt, regionalt og nasjonalt. Atter andre skriver debattinnlegg, og noen bare stemmer. Mange betaler medlemskontingent til partier. Selv bidrar jeg etter fattig evne med kronikker og kroner. Og med unntak av en Arbeiderparti- leder i Nordre Land, har jeg heldigvis aldri fått annet enn hyggelige ord tilbake. Men Stein Erik Hagen har noen bestemt seg for å ta. Måtte fanden ta dem!

Privat initiativ.

Akkurat som demokratiet forutsetter engasjement og deltagelse, er det legitimt å kjempe for egne interesser. Det kunne ikke falle meg inn å gi fem øre til de regjerende sosialister. Jeg tror på privat initiativ, at enkeltmennesket blir stolt av å stå på egne ben, og glade av å hjelpe dem som trenger det. Jeg tror på staten som garantist for trygghet, og leverandør av grunnleggende behov, men frykter en stat som blir så stor og mektig at den tillater seg både ineffektivitet, sløsing og vilkårlig maktutøvelse i stadig større grad. Derfor vil jeg også i år gi penger til borgerlig politikk og borgerlige partiprogrammer. Jeg ser med interesse på hvordan LO kjøpslår med Arbeiderpartiet i Samarbeidskomiteen, og tilsynelatende får godt betalt. Med knyttneven hevet, og mot kontant oppgjør, kjøper LO politikk à la carte av regjeringssosialistene.

Uvettig pengebruk.

Jeg tror rett og slett ikke på sosialisme, bare se hvilket uføre sosialistene i Hellas, Spania, Irland og England har ført disse landene ut i. Uvettig pengebruk har ført dem på konkursens rand. Nei, takke meg til forstandig borgerlig politikk. Derfor ønsker jeg meg fire nye år i Oslo med byrådsleder Stian Berger Røsland og ordfører Fabian Stang. Derfor får Oslo Høyre 500000 kroner av meg å drive valgkamp for i år.

Venstre har vært en stabil og viktig alliert for det borgerlige byrådet i Oslo de siste åtte årene, og har dessuten gjort mye bra for kollektivtrafikken, men hva med litt ekstra innsats for oss syklister? Oslo Venstre får 200000 kroner. Vær så god.

Fremskrittspartiet sliter jeg litt mer med i år. Ikke liker jeg at Carl I. Hagen forsøker å presse ut folkekjære Fabian Stang. Enda mindre liker jeg at partiet vingler i lokaliseringen og byggingen av det nye Munch-museet og slik spiller hasard med en kvart milliard offentlige kroner. Hvis dette er et forvarsel for hvordan det blir å styre landet med Frp, må jeg rett og slett betenke meg. Men hvis partiet kommer på bedre tanker, kan det hende jeg ombestemmer meg.

Spleiselag.

Kanskje andre interesserte også burde delta i et spleiselag for et fortsatt borgerlig styrt Oslo. Et sosialistisk Oslo vil vi jo ikke ha. Det gjelder å stå oppreist i stormen. Derfor ringer jeg i kveld Stein Erik Hagen, og ber ham gi en slant likevel. Man blir jo så glad av å gi. Og hvis sosialistene på nytt mobber ham eller meg for det, dobler jeg bidragene både til Høyre og Venstre.