Mest delt
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Gatekunstbydelen
Sov i Sofienbergparken i protest mot overnattingsforbud
Advarer mot terror fra Groruddalen
-
Monster eller bare snill? Selv om eieren – og mange andre – alltid synes en hund er sjarmerende, skader det ikke å tenke seg om før man lar den løpe løs. FOTO: SCANPIXFOTO: Roald, Berit
Bare snill
Hund som hopper. Selv en liten hvalp kan oppleves som et stort monster for et lite barn.
AV: , journalist i politisk redaksjon
UTENFOR SAGENE SKOLE, siste uke før ferien begynner, tidlig ettermiddag, solskinn, barna flommer ut porten, ned gressbakken, løper og ler.
Fire jenter – store i egne øyne, men de er bare små barn – hyler. Jeg tror først de leker med hunden som jager dem over plenen.
Men så synes tårene for oss som ser på. Hylene viser seg å være vonde skrik. Den ene jenta, hun i den blå sommerkjolen, kaster seg over gjerdet, inn i brenneslen. Alt for å komme unna hunden som jager første den ene så den andre av de fire barna, systematisk frem og tilbake over det grønne gresset.
Hunden får etterhvert en voksen hånd over nakken. Jentenes hyl går over i små hikst.
Og så, i siste akt, kommer hundeeieren luntende; litt skamfull, skjønner at dette var uheldig. Men noen trøstende ord har han tross alt med seg: «Den vil bare leke». «Den er bare en hvalp». Og til slutt: «Den er jo bare snill. Egentlig».
Glemt
Nesten hver tiende nordmann har hund. De fleste er snille. Både eier og hund. Egentlig.
Men de fleste av oss blir moralsk avstumpet så fort vi får en hund i huset, en slik som bare er snill.
Vi glemmer at selv en liten hvalp kan oppleves som et stort monster for et lite barn.
På vei hjem fra gressbakken utenfor Sagene skole, husker jeg at også jeg har glemt. Glemt hvordan det var å være barn, å bli hoppet overende av en stor schæfer, midt inni Teieskogen, rett før hoppbakken som nå er grodd igjen; gule tenner, ru tunge, den store kroppen over meg, redselen tung i magen og eieren som kommer luntende, litt skamfull, med de fullstendig irrelevante ordene: «Den vil bare leke». «Den er snill, altså».
Det minnet var bekvemmelig skjøvet til side da vi sist skulle passe familiens hund og så en annen vei da den fikk rase rundt fritt og uten menneskers øyne på seg i lange drag.
Test
Hundene kan neppe lastes for at de i møte med barn som leker og løper, oppfører seg som dyr.
Men for deg og meg, som eier eller låner hund, er det å holde de firbente i bånd, til syvende og sist en moralsk test – avslørende i all sin enkelthet.
En liten test som berører moralens grunnleggende strenger:
Å se verden fra andres ståsted.
Å ta de svakestes parti.
Å ikke tillate seg unntak for seg og sine som man ikke ønsker skal gjelde for alle.
Og ikke minst: Å sette egen bekvemmelighet til side for andres skyld. Særlig når det gjelder barn. Selv når det går på bekostning av din egen hund – også når den bare er snill.
Kommentarer
Siste fra seksjon
-
Skypesamtalene er sentrale
HAMAR (Aftenposten): Kjennelse onsdag. Nå ligger Rune Øygards skjebne i lagrettens hender.
21 mai 2013 17:15
Mest lest meninger
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.
Kan kunsten hjelpe oss å se romfolket bedre?
- Oslo kommune behandler romfolket som et estetisk og sanitært problem, skriver kunstkommentator Kjetil Røed som mener kunsten kan gi oss nye verktøy til å se romfolket bedre.
Mest kommentert siste døgn