Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Mer brutalt - eller behagelig fleksibelt?

En ny lov for arbeidslivet var en av de store sakene på LO-kongressen i 2001. Avtroppende LO-leder Yngve Hågensen ville ha en tidstilpasset lov. Har han grunn til å angre?

Allerede før lovutvalget ble nedsatt begynte enkelte i LO å lure på hvor smart kravet var. Ut fra en tanke om at man visste hva man hadde, og ikke hva man risikerte, var det enkelte som tenkte at det kunne være bedre å flekke på den gamle arbeidsmiljøloven. De fryktet at en helt ny lov ville gi åpning for tidsånden, med fleksibilitet, avkastningskrav, internasjonal konkurranse og mye annet som er trist og leit.Regjeringen Stoltenberg satte ned utvalget, med tidligere LO-jurist Ingeborg Moen som leder.Gjennomgangstonen i lovforslaget er at det etableres en minstestandard. Så blir det opp til partene i arbeidslivet å forhandle seg frem til bedre ordninger. Lovforslaget skal reflektere utviklingen i "det nye arbeidslivet", og der er fleksibilitet og omstilling gjennomgangsmelodien. I utgangspunktet er fleksibilitet noe både arbeidsgivere og arbeidstagere kan ha behov for. For småbarnsfamilier kan fleksibel arbeidstid være en mulighet til å slippe ut av tidsklemma. Utvalget vil ha mer av både fleksitid og tidskonto.Arbeidstagere får anledning til å jobbe som gale i flere uker, for så å ta ut de ekstra timene i fritid. Eller legge arbeidstiden på andre tider av døgnet, så sant det også passer bedriften.Reglene om midlertidige ansettelser skal også mykes opp. Arbeidsgivere kan hente inn ansatte på seks måneders kontrakter uten videre. Det er nyttig for bedrifter som får en kortvarig økning i aktiviteten. For arbeidssøkere er det en måte å få praksis på, mener flertallet.Men fagbevegelsen mobiliserer kraftig. De tre store organisasjonene LO, YS og UHO med godt over 1 million medlemmer lover kamp. For LO er det et mål å holde saken varm helt inn i stortingsvalget 2005, de to andre understreker at de er partipolitisk uavhengige.Men de tre er enige om at utvalget har oversett et tredje utviklingstrekk i arbeidslivet. Det er at makten forskyves og arbeidsgiveren, eller kapitalen, får mer makt. Fagbevegelsen mener at loven ikke demmer nok opp for denne makten. Spesielt skeptiske er de til at for eksempel overtid og fleksibilitet blir tema mellom den enkelte sjef og ansatt. Hvordan er maktforholdene i de forhandlingene?Det er all grunn til at organisasjonene vil overse sentrale bestemmelser om arbeidstid når de mobiliserer til kamp for det de hevder er medlemmenes interesser.

Kommentarer

Siste fra seksjon

  • Borgerkrig med bakmenn

    Syria. En forhandlingsløsning mellom regimet og opposisjonen forutsetter noe i nærheten av et politisk under. Derfor er det nødvendig å være forberedt på de militære mulighetene.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer