Det budskap som Kåre Willoch igjen og igjen har fremført, er besnærende enkelt, men samtidig omstridt. I korthet lyder det omtrent slik: Det er ikke mulig å få slutt på terror uten å fjerne dens årsaker. Og årsaken til palestinernes terror mot Israel er den fortsatte israelske okkupasjonen av Vestbredden og Gaza-stripen.Første del av budskapet er utvilsomt riktig. Om annen del hersker det strid.De som mener terroren har mer dyptgående årsaker, henviser til at Israel ble utsatt for terror selv før okkupasjonen ble innledet i 1967. De påpeker at det i den arabiske verden finnes betydelig antisemittisme og en tilsvarende motvilje mot å akseptere Israels eksistens. Og de hevder at de som står bak terroren, er indoktrinert til å hate Israel, enten gjennom religiøs fanatisme, i skolen eller av foreldrene.Noe av dette er utvilsomt riktig. Noe er misvisende. Og alt er irrelevant.Enhver som ønsker å finne den egentlige årsaken til terrorismen, kan gjøre det Willoch nå har gjort - besøke de okkuperte områdene, se hvordan palestinerne lever, lytte til deres historier, oppleve deres fortvilelse.En som har gjort dette til en livsoppgave, er journalisten Amira Hass i avisen Haaretz. Hun har de siste årene - som eneste israelske journalist - vært bosatt i de okkuperte områdene. Hennes drastiske karrièrevalg har sammenheng med noe hennes mor opplevde under annen verdenskrig:Etter ti dagers jernbanereise i en kuvogn ble moren en sommerdag i 1944 marsjert inn i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen sammen med en gruppe kvinnelige jødiske fanger. Alle var syke, noen var døende. Ved siden av marsjruten sto noen tyske kvinner. De bare stirret, uten å forstå. De var kun tilskuere.Når Amira Hass i sin tid valgte å dekke de okkuperte områdene for sin avis, hadde det sammenheng med "frykten for å være en tilskuer". Hun er ikke så historieløs at hun trekker noen sammenligning mellom nazistenes jødeutryddelser og Israels politikk i de okkuperte områdene. Men i en bemerkelsesverdig bok om sine erfaringer understreker hun sitt behov for "å forstå, i minste detalj" en situasjon som er skapt av Israel. Å oppleve situasjonen fra offerets side.Når det rent konkret gjelder terrorens årsaker, har Hass i sin avis felt den endelige dom over okkupasjonspolitikken: Hun skriver et sted at hun har "avdekket den organisasjon" som mer enn noen annen har sørget for å rekruttere selvmordsbombere og andre terrorister. Hun sikter til de israelske forsvarsstyrkene og deres fremferd.Mange israelere har - i likhet med Amira Hass - valgt å tre ut av tilskuerrollen, å finne ut hva som hender på den andre siden av sperringer, kontrollposter og piggtråd. De har innsett at ikke bare palestinerne, men Israel og hele regionen kan være på vei mot en katastrofe.Alt for mange, både israelere og andre, er fortsatt passive tilskuere, uten evne eller vilje til å forstå.