Det lover ikke spesielt godt for bandet og deres nye plateselskap Universal Music - som nylig ga a-ha en solid kontrakt på tre fremtidige album.Hvis ikke etterspørselen etter a-ha er større i hjemlandet Norge, hvordan skal man da klare å etablere verdensherredømme igjen?For det er ifølge Universal og a-ha-manager Brian Lane målet med "nye" a-ha, selv om det ikke er satt noen eksakte datoer for når denne "omveltningen" skal skje.I pressemeldingen som fulgte selskapsskiftet for noen uker siden, skriver Universal rett ut at selskapet "akter å utnytte til fulle bandets potensial i markeder som USA og Storbritannia". Og det i "en tid der platebransjen gjennomlever store vanskeligheter og omveltninger" - direkte oversatt sliter stort med å selge plater.For både a-ha, Brian Lane og Universal er dette ambisjoner med stor fallhøyde.a-has siste plate "Lifelines" ble for eksempel aldri gitt ut i USA, og var ikke noen suksess i Storbritannia. Tyskland og Norge har vært bandets "hjem" på de to platene som er kommet etter come-backet for fire år siden."Lifelines" har ifølge bransjebladet Farojournalen også bare solgt i overkant av en halv million eksemplarer, det laveste i bandets syv album lange historie.Ikke akkurat det røffeste utgangspunktet å bygge nok en verdenskarriere på, med andre ord, selv om i alle fall manager Brian Lane virker å ha veldig lyst til å lykkes igjen. Husk at debuten "Hunting High And Low" solgte nesten åtte millioner eksemplarer for snart 20 år siden.Bandet selv har derimot vært mindre ordrike omkring kampen for nytt verdensherredømme. "a-ha er en symfoni som skal dirigeres. Det er veldig mye som skal falle på plass først" og "Vi driver en reise i musikkens ånd" er alt Morten Harket sier til avisen BA om bandet akkurat nå.Dermed kommer det ingen musikalske a-ha-nyheter som kan si noe om mulighetene for fremtidig suksess i for eksempel USA, men en konsert "frem fra gjemselen", som Harket uttalte. Akkurat slik det var da a-ha spilte på lavgir for publikum i Trondheim i november i fjor.Da spurtet bandet på nostalgiens krefter mot slutten av konserten, og reddet festen med utvalget "Scoundrel Days", "Take On Me", "The Living Daylights", "Summer Moved On" og "The Sun Always Shines On TV" som de siste fem.Slik nostalgi kan de mestre til evig tid, men det holder ikke til nytt verdensherredømme i platebransjen.Skal det lykkes, må Paul Waaktaar-Savoy, Morten Harket og Magne Furuholmen komme opp med nye hitlåter som treffer tidsånden og det kommersielle publikum på samme måte som i 1985.Og det er en svært formidabel oppgave for godt voksne herrer fra Norge.