Vi er midt i lykkens høysesong, skal vi tro livsstilsmagasinene. På deres glansete sider består det gode liv av reiser, gourmetmåltider, golf, kort sagt fritid . Men kan slikt gjøre oss lykkelige? Nei, ville de gamle greske filosofene sagt. Lykke er ikke noe man oppnår ved å ikke gjøre noe. Det gode liv er å bruke sine evner fullt ut gjennom forskning eller gjennom ærerik innsats i politikken. Bare epikureerne mente at det gode liv besto av nytelse, men det de snakket om var ikke spenning, luksusforbruk eller motelyster. "Den lever godt som lever skjult", sa epikureerne. Deres største gode var et tilbaketrukket liv i stille behag. En enkelt reiseopplevelse eller korte øyeblikksstemninger kunne ikke fortjene betegnelsen "lykke". Å leve et godt liv var et livsprosjekt i antikken. Om man hadde oppnådd slikt, kunne først avgjøres etter at en var død.Hva har vi i vår tid å stille opp mot dette? Hvordan rimer våre lykkebegreper med de gamle grekernes og romernes? Ved Universitetet i Oslo er forskerne bak The Oslo Happiness Project allerede i gang med å undersøke saken.

Idol-idealet

Et klart likhetspunkt mellom den gang og nå er at lykkebegrepet er svært aktuelt. Vi ser det i alle selvhjelpsbøkene og i floraen av livsstilsblader om økt "livskvalitet", som det heter. Det ble tenkt godt og grundig omkring lykken og det gode liv i de siste hundreårene før vår tidsregning, men så la filosofene bort begrepet. Selvsagt var folk opptatt av å være lykkelige i de vel 2000 årene imellom også. Filosofer som utilitaristene satte lykke sentralt i sin tenkning. Men hva lykke er, har man ikke filosofert mye over siden antikken. I dag er vi svært opptatt av vår materielle lykke og regner med at alle vet hva det er. Eller så sier vi at lykke er en individuell ting som alle har sin versjon av, og dermed har man sneket seg unna å granske begrepet grundigere. - Det er da vi har bestemt oss for å våge å tematisere begrepet og si at det ikke er så selvsagt hva vi mener med et godt liv, og at det kanskje heller ikke er så subjektivt, sier professor i gammelgresk, Øivind Andersen. Han er en av forskerne bak prosjektet og ser de antikke begrepene som viktige for å kaste lys over den kulturen som sprang ut av de gamles tenkning.- De lykkebegrepene som ser ut til å dominere i dag, ligner mest på perverteringer av de antikke. På den ene siden har vi sterk trang til berømmelse , til å arbeide for å bli kjent, slik det kommer til uttrykk i Idol-konkurransen. På den andre siden gjøres hele samfunnet om til en nytelsesmaskin, sier Andersen. Det første kan ligne på det mest utbredte i antikken, der man satte heder og ære gjennom politikk som ett av flere tegn på et godt liv. Nytelsesidealet ligner på epikureernes, men der stopper sannsynligvis likheten.- Den store forskjellen mellom vår tid og antikken er at vi venter å oppnå lykke så raskt. Dessuten kan lykken i dag regnes i øyeblikk, det kunne man ikke i antikken. For de gamle grekerne lå det en lang prosess og mye arbeid bak et godt liv. Man arbeidet med å utvikle sin karakter. Man studerte filosofien og forbildene i heltelitteraturen. Også greske dramaer forteller mye om hva et godt liv er. Lykke krevde kort sagt dannelse og utdannelse. Antikken var opptatt av å kultivere det menneskelige råstoffet både i tenkning og tale. Det er når vi gjør det, at vi blir lykkelige, sier Øivind Andersen.Enhver må finne ut hva som ligger best for ens evner og potensial og utnytte dem til fulle. Men skulle man velge handelsvirksomhet, kan man ikke regne med klappsalver fra den klassiske skolen. Et liv i handel kunne ikke være et godt liv.- Uavhengighet, selvstendighet var en av betingelsene for et godt liv. De gamle grekerne mente at dette ikke kunne forenes med handelsvirksomhet siden det å kjøpe eller selge uvegerlig krever at man gjør seg lekker for noen. Slik var det, og slik har mange fortsatt å tenke, men dette kan være en av den klassiske kulturens fordommer, sier Andersen. - Det er et aspekt av den klassiske kulturen som provoserer oss i dag.Hvem bestemmer om man er lykkelig? Kan noen påstå at jeg er ulykkelig selv om jeg føler meg lykkelig, og omvendt?- Ja, grekerne mente at mennesket ikke alltid selv vet sitt eget beste. Se hen til enden, sa de. Ingen kunne prises lykkelig før hun var død. Bare ved å se på livet som helhet, kunne man avgjøre om noen var lykkelig.Hva svaret da blir, avgjøres selvsagt av hvem som undersøker. Heldigvis var få så strenge som stoikerne. De sa at bare den vise kunne bli lykkelig og gikk til og med så langt som til å si at den vise ville være lykkelig selv når han eller hun lå på pinebenken.Et ekstremt standpunkt som skapte debatt allerede i antikken. Den antikke tenkningen om lykke og det gode liv kan høyst sannsynlig provosere i dag også. Professor Andersen håper i det minste at The Oslo Happiness Project skal berike debatten om livskvalitet med andre begreper om lykke enn dem han nylig fant i et annonsebilag som lovet "det gode liv" på golfbanen. - Det går ikke an å ta monopol på et så viktig begrep. Den slags tenkning er det all grunn til å utfordre, sier Andersen.