Mest delt
- Fukt i huset like farlig som passiv røyking
Ungdom drikker som foreldrene
Løs kabel kan ha «lurt» forskere som tvilte på Einstein-teori
- Jarle Andhøy har ført oss bak lyset
Pengespill er på nytt blitt en sosial ulykke i Norge
Lotto og frislipp av spilleautomater har nå brakt Norge på verdenstoppen i utlegg på pengespill pr. hode. Den ekstreme liberaliseringen de senere år betyr at spilleavhengighet på nytt er årsak til store tragedier for individer og familier. Dommen i Oslo tingrett, som avviser Stortingets vedtatte restriksjoner, er juridisk omstridt og trenger ikke å bli stående, mener Hans Olav Fekjær , psykiater og overlege ved Blå Kors Senter.
Kommentar
AV: hans olav fekjær
Publisert:
Oppdatert:
U NDER OLYMPIADEN PÅ Lillehammer uttalte landsmoder Gro at "Det er typisk norsk å være god". Nå er det publisert en ny tabell hvor Norge inntar førsteplassen i verden: Den nye utgaven av Global Gambling Report viser en liste over innbyggernes gjennomsnittlige tap på pengespill i ulike land. Norge er på førsteplass, foran Australia, Singapore, Canada og USA.Riktignok tyder mine egne utregninger på at Norge egentlig bare fortjener en annenplass, etter Australia. Men Norge er uansett i verdenstoppen når det gjelder pengespill. Det skyldes særlig stor omsetning på Lotto og, fremfor alt, på automater.Norges høye plassering skyldes neppe nordmenns gener, men to spesielle forhold: For det første den ekstremt liberale automatpolitikken, som bare Russland og New Zealand har maken til. For det annet den morsomme lottoreklamen, som har vunnet internasjonale priser og gitt Norge annenplass i verden i lottospill pr. innbygger.F INANSDEPARTEMENTETkaller gjerne pengespill for "frivillig skattlegging". Lovlige pengespill er aldri blitt innført for spillernes skyld, men for å overta spillernes penger og gi dem til gode formål. For politikere er det fristende å liberalisere spillene, fordi det skaffer midler uten den belastning som høyere skatter og avgifter medfører. Imidlertid gir pengespill to typer problemer.For det ene har pengespill svært uheldige fordelingsøkonomiske konsekvenser. Skatter bør ramme dem som har mest, hardest, det vil si være progressive. Pengespill er tvert om en regressiv skatt, fordi lavinntektsgrupper bruker flere ganger så stor andel av sine penger til spill som dem med høye inntekter. Når spilleomsetningen i 2003 var på over 18.000 kroner pr. husstand, er pengespillene blitt et bidrag som monner til å øke forskjellen mellom fattig og rik i Norge. Da den australske professor James Doughney hadde undersøkt spilleautomatenes sosiale konsekvenser, kalte han rapporten for "sosioøkonomisk bandittvirksomhet" (socioeconomic banditry). Med god grunn er pengespill blitt kalt "de fattiges toppskatt".F OR DET ANNET FØRER utbredt pengespill til store tragedier for individer og familier. Våre oldeforeldre visste at pengespill gjør noe merkelig med hodet til mange mennesker som ellers er ansvarlige og fornuftige. Etter at spillepolitikken var svært restriktiv frem til slutten av 1900-tallet, har nordmennene nå begynt å gjenoppdage dette. Problemene oppstår når spilleren desperat tenker at "nå er min eneste mulighet å vinne tilbake det jeg har tapt". Det fører til større tap, og den vonde sirkelen er i gang.Den som plutselig treffer spilleavhengige på nært hold, får ofte et sjokk, av flere grunner:For det første er konsekvensene dramatiske langt ut over de økonomiske følgene. Vanlige følger er familieoppløsning, ødelagt arbeidsevne og selvmordstanker.For det annet blir de fleste sjokkert over å oppdage hvor upåfallende og velfungerende de fleste spilleavhengige har vært inntil spilleproblemet kom.For det tredje blir man sjokkert over å oppdage at spillingen har så sterk karakter av tvangshandling. En fortvilet spilleavhengig som ved automatspill hadde mistet kone, barn, arbeid, bolig, venner og ca. 2 millioner kroner, sa forleden til meg: "Jeg har lurt alvorlig på om jeg bør få kuttet av hendene mine slik at jeg ikke kan spille."H OVEDPROBLEMET ER de moderne seddelslukende automatene. I Norge er automatene flere, mer grådige og lettere tilgjengelig enn i andre land.Etterhvert som problemene vokste, ble det press på de politiske myndigheter for å gripe inn. Men hvordan?Den enkleste løsningen er selvsagt å forby automatene. Et forbud ville ha sterk støtte i opinionen: En meningsmåling i sommer fortalte at 79 % mener automater er et negativt fenomen, og bare 4 % mener det er positivt. Spilleautomater har vi bare på grunn av pressgrupper, ikke på grunn av folkeopinionen.Både for operatørselskaper og for organisasjoner som mottar penger, har automatene vært en utrolig gullgruve. Det siste året Norsk Lotteridrift var børsnotert, fikk aksjonærene utdelt 77 millioner kroner i utbytte. Norges Røde Kors skal være den rikeste Røde Kors-organisasjon i Europa. Endel idrettsklubber har millioninntekter og sender sine fotballag med partnere på lange treningsleirer i Syden. Andre klubber må klare seg med dugnad og kakelotteri, så fordelingen av midlene er ytterst urettferdig.F OR Å BEHOLDE GULLKALVEN har alle de største aktørene skaffet seg ledende eks-politikere som styreledere. Ofrene for automatene har derimot ingen betalte lobbyister.Ved et stortingsvedtak i 2003 tok en sikte på å redusere problemene med bibehold av mye av inntektene. Vedtaket forbyr oppstilling i butikkene og overlater driften til Norsk Tipping, som med stordriftsfordeler på innkjøp og drift kan skaffe et betydelig overskudd til organisasjonene tross langt færre automater og mindre automatspill.Norsk Tipping har laget automater hvor mange av de skadelige egenskapene er fjernet eller svekket. Viktigst er likevel at Norsk Tippings standardiserte automater kan modifiseres over natten når en finner at noen av spillene er spesielt skadelige. Dette er mulig, fordi alle automatene er av samme type og står i online-kontakt med Norsk Tipping, slik at automatenes software raskt kan erstattes. Denne fleksibiliteten kan ikke oppnås med et "fritt" automatmarked.Både de spilleavhengige og vi som møter tragediene, vil helst ha automatene fjernet helt. Likevel representerer stortingsvedtaket et historisk vendepunkt: For første gang har Stortinget fattet et vedtak som primært tar sikte på å redusere spilleproblemene selv om det reduserer overskuddet til formålene. En tar sikte på å redusere automatomsetningen til 2001-nivå, dvs. 1/3 av omsetningen i 2003. I tillegg innebærer vedtaket en mer rettferdig fordeling av overskuddet.D ET VAR FORUTSIGBART AT protestene ville komme. Som så ofte ellers er pengene overordnet medmenneskelighet og moral. Det er heller ikke lett for organisasjoner å få redusert sine inntekter.Statens viktigste problem er likevel blitt det juridiske. Overvåkingsorganet ESA har sett på pengespill som "Just like any other business" og bedt Stortinget omgjøre vedtaket. Oslo tingrett har gjort det samme, og nevner i sine domspremisser overhodet intet om stordriftsfordelene som muliggjør færre automater og redusert spilleomsetning. Heller ikke nevnes med ett ord de ekstremt fleksible reguleringsmuligheter som Norsk Tippings online-automater byr på.Juridisk er kjennelsen diskutabel. Selv om monopol i utgangspunktet er et inngrep i tjeneste- og etableringsfriheten, åpner reglene for et slikt inngrep i henhold til EU/EØS-rettens lære om almene hensyn. Mange vil være enige med departementets jurister i at slike almene hensyn her foreligger. Departementet har derfor anket dommen i Oslo tingrett og lar saken gå videre fra ESA til EFTA-domstolen.O RGANISASJONER SOM har fått kjempeinntekter på automater, jubler over dommen i Oslo tingrett. Men de jubler for tidlig. Ikke bare kan dommen tenkes å bli omstøtt, men i tillegg er det åpenbart at de politiske myndigheter mener alvor når de sier at den ekstremt liberale norske automatpolitikken ikke kan fortsette.Robin Hood ville foretrekke at en reduserte skattelettelser til høyinntektsgruppene for å skaffe penger til organisasjonene. Her ville statsråden imidlertid møte motstand fra regjeringspartnere. Men hvis dommen blir stående, kan det politiske sluttresultatet godt tenkes å bli en større reduksjon i organisasjonenes inntekter enn monopol-modellen med Norsk Tipping tar sikte på.
Siste fra seksjon
-
Politikk ved bensinpumpene
Bra? Amerikanere har det samme forhold til bensinprisen som nordmenn til strømprisen. Enhver president misliker stigende bensinpriser, men er det egentlig så ille?
23 februar 2012 11:16


Kommentarer