Sør-Amerikas nye kurs

TIL VENSTRE. De er ganske så forskjellige, men likevel enig om én ting: Sør-Amerika må stå sammen for å kunne spille en rolle på den verdenspolitiske arena. Det være seg venstrepopulisten Hugo Chavez fra Venezuela, sentrum-venstre-peronisten Nestor Kirchner fra Argentina, den klassiske sosialdemokraten Ricardo Lagos fra Chile, sosialisten Lula fra Brasil, sentrumspolitikeren Tabara Vazques fra Uruguay og Carlos Mesa fra Bolivia. Alle valgt de siste fire årene, og alle med en nasjonal politikk som går ut på å bedre de sosiale forholdene, minske avstanden mellom rik og fattig, styrke de demokratiske institusjonene, bedre de økonomiske forholdene og styrke Sør-Amerikas internasjonale posisjon. "Vi finner oss ikke lenger i å bli herset med av de store nasjoner og institusjoner. Den tid er over. USA har hatt sine år, Europa likeså. I dag er det Kina og India som er på fremmarsj. Vi skal sørge for at det neste tiåret tilhører Sør-Amerika," sier Brasils president Lula. For 1990-tallet ble Latin-Amerikas tapte tiår. En feilslått liberalistisk politikk førte til økonomisk kollaps, inflasjon og depresjon. Sør-Amerikas folkevalgte ledere nyter nå stor respekt. De fleste av dem har en personlig oppslutning på mellom 50 og 70 prosent. Dermed legitimeres også den nye politikken som føres.

Mot sult.

I dag er de sosiale ulikhetene enorme og utfordringene deretter. Bare i Brasil lever 50 millioner av en befolkning på 180 millioner på 14 kroner dagen. Slik er det i land etter land i Sør-Amerika, men ikke like ekstremt som i Brasil. Det er denne utviklingen de nye sosialistiske ledere ønsker å snu. Derfor har president Lulas null-sult-program fra 2002, med løfter om tre måltider per dag, blitt en sosial fane. Kirchner har innført et program mot sult i Argentina, Chavez bruker milliarder av Venezuelas oljepenger på sosiale tiltak og Uruguays nyvalgte president har gjort sosialpolitikken til hovedmålet. "Jeg skal bruke mine krefter på å minske avstanden mellom rik og fattig", lover Vazques. Argentinas president Nestor Kirchner har sagt det med rene ord. "Hvis vi ikke får bukt med de sosiale ulikhetene, vil vi aldri få økonomisk vekst i landet. Derfor er det aller viktigste å bruke ressurser på folket og ikke på Verdensbanken og Pengefondet", sier han.

Mot pengemakten.

Og Nestor Kirchner gjorde det. Han satte seg opp mot Pengefondets krav om tilbakebetaling av et lån på 102 milliarder dollar, som Argentina frøs i desember 2001. Istedenfor tilbød Kirchner alle kreditorene 30 cent per dollar. Etter lange forhandlinger har kreditorene akseptert tilbudet, som betraktes som en seier for den nye nasjonale og sosiale linjen. For virkelig å understreke samholdet har så presidentene Kirchner, Lula og Chavez blitt enige om å stå sammen i fremtidige forhandlinger med Pengefondet. Den viktige lærdommen lederne i Sør-Amerika nå trekker, er at de ikke lenger finner seg i å bli diktert av store internasjonale organisasjoner. For de nye søramerikanske lederne har en helt annen sosial bevissthet enn mange av sine forgjengere, som mest av alt tok hensyn til sin egen og sitt partis omdømme.

Velkommen Fidel.

Det første Uruguays nyvalgte president gjorde da han ble innsatt 1. mars, var å gjenopprette den diplomatiske forbindelsen med Castro og Cuba. Nå ønsker både Venezuela, Argentina og Brasil president Castro tilbake i varmen. Cuba har allerede fått tilbud om å bli assosiert medlem av den søramerikanske handelsblokken Mercosul. Dette må betraktes som et spark til USA og en klar beskjed om at de nye lederne i Sør-Amerika ikke danser etter USAs pipe. For USAs innflytelse i Sør-Amerika er på et lavmål. Det er bare Colombia som kan kalles for en ekte USA-venn. De andre har et korrekt, men kjølig forhold til storebror i nord. Da med unntak av president Chavez, som støtt og stadig skjeller ut USA. At USA ikke lenger kan diktere Sør-Amerikas nye ledere, viser forhandlingene som pågår om den store amerikanske handelsblokken Alca, et frihandelsmarked som skal strekke seg fra Canada til Chile. "Det blir ikke noe Alca hvis det går på bekostning av Brasils interesser", sier landets president Lula. Det er ikke mange år siden Sør-Amerikas ledere villig vekk lot seg diktere fra Washington. Ikke nå lenger.