Å skape en dronning

DET MÅ VÆRE en av de bratteste klassereiser Norge har sett: Fra en gjennomsnittlig norsk jente som jobbet som servitør, med en fortid preget av drugs and rock 'n' roll, til Hennes Kongelige Høyhet kronprinsesse Mette-Marit. Som gir ut CD med sine favorittsalmer, erklærer at "Salmene er bindeledd mellom meg og Gud, og mellom meg og livet" - og selger til gullplate og førsteplass på VG-listen.I kveld sender NRK 1 det første av to TV-programmer rundt salmesuksessen. Det handler om hvordan CD-en som til nå har solgt flere enn 20 000 eksemplarer, er blitt til. Langfredag vises konserten som presenterer de elleve salmene på Sorgen og gleden.Så det er strålende tider for den situasjonsbestemte monarkismen - den holdning folk som egentlig er republikanere inntar fordi de kongelige vi har i dag jo gjør en så god jobb, som de sier. En liten undersøkelse før kvinnedagen viste at Mette-Marit er den tredje mest beundrede kvinne i Norge.

Skapte tillitskrise.

Støtten til monarkiet stupte før kronprinsbryllupet. I mai 2001 fortalte VG at 54 av 165 stortingsrepresentanter mente at kongehuset hadde svekket sin stilling. Bare hver tredje av dem sa de ville valgt monarki igjen. Samtidig skrev Aftenposten at 30 prosent av folket var blitt mer negative til kongehuset.Det er jo en fascinerende side ved det norske monarkiet at hvem som helst kunne bli kronprinsesse i Norge. Og hvem som helst ble det, tenkte mange. Det eneste de var i tvil om, var når monarkiet burde ta slutt. Det sto mellom 2005 og 2014. Språkbruken i samfunnselitene var hard: Kronprinsen hadde valgt seg partner "på laveste hylle", vi ville få en kronprinsesse uten moral og utdannelse. Alle typer forakt speilet seg i henne - mot alenemoren, mot den utsvevende, mot den tiltaksløse som brått fikk alt uten å ha gjort seg "fortjent" til det.

Er det mer nå?

Andre roste kronprins Haakon for å ha valgt den vanskeligste veien, for kjærlighetens skyld. Situasjonen var vanskelig også for Kongen og Dronningen, men de mestret den tydeligvis raskere enn nordmenn flest. I et av de første møtene med Kongen, forteller Per Egil Hegge i sin biografi, ba Mette-Marit om å få fortelle alt om sin fortid. "Er det mer nå?" spurte Kongen til slutt. "Nei, dette er alt," svarte hun. Og Kongen repliserte "dette klarer vi".Han fikk rett. Kongeparet hadde da også sine egne tunge erfaringer, med en tiårlang skepsis før kronprins Harald fikk gifte seg borgerlig, med Sonja Haraldsen.Den fortrolige samtalen med Kongen på Slottet ledet til den offentlige bekjennelsen like før bryllupet. Det var da Mette-Marit fortalte om et ungdomsopprør "mye sterkere enn mange andres", og et liv "ganske utsvevende". Hoffkommentator Carl-Erik Grimstad kalte denne seansen for "et lusent triks". Det har imidlertid vist seg at den sørlandske syndsbekjennelsen gjorde kronprinsessen nesten immun for kritikk av fortiden.

Stålsetts rolle.

Hennes interesse for religion begynte visstnok å formes allerede før bryllupet, og Oslo-biskop Gunnar Stålsett spilte en sentral rolle. Bryllupsdagen 25. august 2001 brakte så selve vendepunktet, Stålsetts tale til Mette-Marit: "I dag står du sterkere rustet til å møte alle som bærer på smerte for sine liv. Du har gitt morskjærlighet et ømt og viljesterkt ansikt. Som alenemor har du vist vei for andre, slik du har vernet om ditt barn."En biskop bøyde hode, en dronning bøyde kne: Mange husker fotoet av Sonja på gulvet foran Mette-Marits sønn Marius som sinnbildet på kongehusets endelige aksept av morens fortid.

Tidsmessig religion.

Tilgivelse som forutsetning for tillit og fornyelse er muligens kjernen i kronprinsesse Mette-Marits livssyn. CD-en Sorgen og gleden og påskens TV-programmer kan gi et inntrykk av det.Det er ikke akkurat noe motstrøms over dette. Det er konvensjonelt og salgbart. Religiøs søken er blitt stuerent igjen, også i de mest sekulariserte miljøer. Iallfall hvis religionen ikke stiller krav om å ofre noe eller leve på en spesiell måte. Det
synes heller ikke å være kronprinsessens posisjon, vurdert etter de enkle, personlige tekstene hun har skrevet i tekstheftet til sin bestselgende CD.Hva kronprinsessen mener med pietisme, er foreløpig et mysterium. Hun skriver om en salme på platen at den "uttrykker klart en pietistisk livsholdning, men i lys av alt det overfladiske som tar mye plass i samfunnsbildet i dag, blir faktisk pietismen ganske relevant".

Fromhet og synd.

Hva mener hun med at pietismen er relevant ? Hun sier ingenting om det. Jeg vet heller ikke hvordan hun ønsker at pietisme - en fromhetsorientert, syndsfiksert og dømmende gren av protestantisk kristendom - bør prege det norske samfunnet.Og hva skal denne pietismen kreve av henne selv? Den harmonerer dårlig med både hennes fortid og nåtid, ikke minst det luksuriøse kongelige jetsetlivet verden rundt. Skal dette nå tones kraftig ned?En annen av kronprinsessens salmekommentarer kolliderer også med fremhevingen av pietismen. I den teksten snakker hun om sin forståelse for "den sanselige kjærligheten". Lite står pietismen fjernere.

En rolle å fylle.

Bortsett fra en viss religiøs forvirring ser kronprinsessen ut til å ha kontroll over sin "ekstreme forvandling": Noen kaller henne en rollemodell, men hennes formelle rolle som kongelig er i utgangspunktet arkaisk og har sterke begrensninger.Noen vil si hun bare er seg selv (den viktigste norske egenskap). Men selvsagt spiller hun en rolle, og den er er naturligvis bevisst, planlagt og konstruert.Og hun lykkes i å fylle den. Hennes sosiale profil er tung og seriøs: Hun er opptatt av situasjonen til psykisk syke, utviklingshemmede, prostituerte, andre av gatas folk. Hun kan snakke med troverdighet om å bli stigmatisert. Det er hun selv blitt.Samtidig fant hun allerede før bryllupet en tilhørighet hos Kirkens Bymisjon, et relativt radikalt kristent miljø med takhøyde, der bispesønnen Sturla Stålsett i dag er generalsekretær og kronprinsessen nylig er blitt styremedlem.

Politisk gråsone.

Dette sosiale arbeidet tvinger henne imidlertid til å gjøre og si ting som kan vekke uenighet og skape strid, langt bortenfor kongelige selvfølgeligheter og hoffjournalistiske plattheter. Besøket på et senter for prostituerte i Oslo før 8. mars fremprovoserte kritikk fra radikale feminister. Og hvor langt kan Kirkens Bymisjon nå gå i å mene noe skarpt om det norske samfunnet - når kronprinsessen er styremedlem?Hun er i ferd med å bevege seg over i en gråsone mot politikken.Uansett har hun snytt republikanerne for monarkiets snarlige undergang. For de norske kongelige, ikke minst kronprinsesse Mette-Marit, fremstår i økende grad som en gjenspeiling av Norge, helt i takt med sin tid, på godt og vondt. Så "folkelig" som et kongehus kan være, uten å slutte å være det.Det er den eneste grunn til at det norske kongehuset fortsatt eksisterer.