Catfight på catwalken

"HVER GENERASJON ler av de gamle motene, men følger de nye som en religion," skrev filosofen Henry David Thoreau for 150 år siden. Slik sett viser motedesign samtidens paradoks: Vi tror vi kjøper individualitet, men det vi får er masseprodusert konformitet. Moten er det moderne: Tempoet! Nyhetene! Forandringene!I kveld avsluttes Oslo Fashion Week med en kjempefest på Grand Hotel. Debatter, seminarer og et tyvetall motevisninger er over. Med en underlig mangel på samordning fant åpningen av Oslo Fashion Week sted samme kveld som utdelingen av Oslo Fashion Awards et annet sted i byen. Skittkasting og uverdig catfight, skjelte Baron von Bulldog.

To moteprinsesser.

Det er en ung og umoden bransje som tar seg råd til å konkurrere så dristig om de samme få folkene. De får være glade for at Norge har to prinsesser. Märtha delte ut priser til landets mest velkledde i Konserthuset, Mette-Marit tok det mye viktigere og mer glamorøse Oslo Fashion Week.Mote-Norge er fullt av mer eller mindre godt begrunnet selvtillit. Det gir jo et visst selvbilde å levere de nye symbolene på skjønnhet hver eneste sesong. På samme tid møter norsk motedesign større interesse enn noen gang, innenfor og langt utenfor landets grenser. Kristian Aadnevik gjør det godt i London, Peter Dundas hos franske Ungaro.

Valdres og Nordfjord.

Noe av det mest spenstige i norsk design skapes imidlertid langt fra de europeiske motemetropolene. I en nedlagt jernbanestasjon på Tonsåsen i Valdres jobber Arne og Carlos, mellom vestlandske sveitservillaer i Stryn i Nordfjord har Moods of Norway hovedkontor.Men norsk motedesign er ennå en mikrobransje i et land der det selges klær for 30 milliarder hvert år. Norske designere står for forsvinnende lite av det.Påfallende var det denne uken hvordan begge de gjeveste prisene i motebransjen understreket den norske arven. Janusfabrikken i Arna utenfor Bergen, etablert i 1895, kapret prisen som "Årets tekstilbedrift" under Oslo Fashion Awards. Fabrikken er kjent for helsetrøyer og tradisjonelt ulltøy fra innerst til ytterst. Og på Oslo Fashion Week fikk den London-baserte herredesigneren Siv Støldal bladet HENNEs pris "Nåløyet" som årets beste norske designer. Og for hva? Sporty fritidsklær for menn, inspirert av det norske påskefjellet.Det er ikke lenger flaut å være norsk, forteller bransjen seg selv i festtalene.

"Estetikk er viktig".

Kronprinsesse Mette-Marits offensive fronting av norsk motebransje støtter sikkert den følelsen, ivrig og begeistret har hun kastet seg inn. Torsdagens nummer av HENNE har brukt 26 sider på kronprinsessen og 13 ledende motedesignere. Bare fotoseansen tok tolv timer. Det betyr utvilsomt noe for en bransje å ha en kongelig som døråpner. Men særlig utfordrende tanker om norsk motedesign har hun ikke. I et ti siders intervju med tittelen "Estetikk er viktig for de fleste mennesker", er den mest interessante påpekningen hvor mye lenger Sverige og Danmark er kommet i sin motesatsing.Tilbake til åpningen av Oslo Fashion Week. Et lite Milano for en kveld, ved Akerselva. En motevisning er den ultimate "se og bli sett"-opplevelse. I midten av rommet catwalken, på begge sider publikum, sittende og stående. Alle kan se alle andre og alt som skjer. I enden av den lange scenen: Et mangehodet monster med hundre øyne, pressefotografenes og TV-folkenes. Et hav av lys, en vegg av kameraklikk

De kan ikke gå.

Oppå motemoloen: De profesjonelle modellene, flest kvinner, få menn. Men hvorfor går de kvinnelige modellene så rart? De kan ikke gå på høye hæler, de klamper seg fremover som kuer i sko. Så faller en sko av. Jeg spør noen moteeksperter i salen om det er slik de skal gå? Nei, får jeg høre. Norske modeller er kjent for ikke å kunne gå.Bare én modell mestrer stilettene, Sunniva Stordal, internasjonal suksessmodell.Men hvorfor har ikke noen lært de andre å gå? De har bare to oppgaver på catwalken: Å gå frem og tilbake på den på en elegant måte, og å være best mulige kleshengere for de nye plaggene. Det er alt.Det er ikke lite: Å være modell er faktisk en seriøs og knallhard jobb hinsides de flestes forestillingsevne. Kanskje det er derfor de alle har blikk som kan drepe, bare ett ansiktsuttrykk hver, nøyaktig det samme alle sammen.

En gulrot og litt vann.

Og hvor lett er det å gå som en engel med bare en gulrot og et glass vann som drivstoff? "Er de for tynne?" hviskes det lett infamt rundt catwalken, etter at fem modeller ble nektet å gå på catwalken i Madrid sist søndag fordi de var for tynne. Av 25 000 personer i 45 land svarte 84 prosent at modellene er for tynne, i Norge 94 prosent.Og så kommer pensjonert modell Anette Stai dragsende med den slitne, gamle myten: Problemet er designerne, alle de homofile designerne: "Det er i stor grad homofile menn som designer klærne modellene skal presentere, og de er ute etter guttekropper snarere enn kvinner."Men av de nominerte til "Nåløyet" denne uken var åtte av ti designere kvinner.

Sminker fasaden.

Selv etter at to brasilianske modeller nylig døde av sult, var man under Oslo Fashion Week mer opptatt av å sminke fasaden. I går var det debatt om hvorvidt motebransjen tar etisk ansvar. Nei, den dreide seg ikke om modellenes helse, men hvordan Norge skal bli en internasjonal kleseksportør. Man har funnet ut at etikk og miljøbevissthet kan fremme salget. Ut med barnearbeid, inn med økologisk pels og merkeordninger for etisk mote. "Green is the new black", som Suzy Menkes, mektig moteredaktør i International Herald Tribune, skrev i fjor.Det er noe rart ved å se de fremste luksusprodusentene på jordens overflate smøre seg selv inn med et tynt lag samvittighet, i en bransje der ikke resirkulering, men bruk og kast av mennesker og produkter er grunnprinsippet."Moten er en form for heslighet så utålelig at vi må endre den hver sjette måned," skrev Oscar Wilde.

Må samle seg.

Jåleri eller industri? Det er bransjen selv som lurer. Den må samle seg, profesjonalisere seg, og det skjønner den. Nå finnes det attpåtil, omsider, politikere som vil løfte norsk mote ut av festtalene, ut av kulturpolitikken, inn i næringspolitikken, inn i økonomien og den harde verdiskapningen, anført av Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen og Gunvor Eldegard.Støttet av Innovasjon Norge skal Norsk Mote Institutt (til og med skrivemåten er moteriktig), nå bli et slagkraftig senter, et edderkoppnett som kobler kompetanse sammen. En skisse er ferdig, basert på et initiativ fra 70 designere og stylister. Det er slik man må tenke, skape institusjoner i en sektor så ubefestet at man ikke får pengestøtte med mindre man er kvinne, bor i distriktene og definerer det man driver med som kunsthåndverk.Norsk motedesign er på vei, men ingen vet hvor eller hvordan. Bare én ting vet man, som et mantra, en besvergelse, en formel å gjenta til man tror på den selv:Det er ikke lenger flaut å være norsk.