Det gode stedet

Les også:

DET NYE ORDSKIFTET om kommunesammenslåinger siste uke er ikke minst foranlediget av samhandlingsreformen i helse- og omsorgssektoren. Den vil gi 430 norske kommuner flere blytunge oppgaver. Kan de løse dem på forsvarlig vis når de er så små? Nei, sier utdannelsesdirektør Petter Skarheim og helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i et prisverdig utspill der de har brukt sin fagkompetanse til å påpeke problemer ved dagens politikk.

Mangler kompetanse

Akademikernes leder Knut Aarbakke påpeker at små kommuner er ikke i stand til å tiltrekke seg nok folk med høy kompetanse og relevant utdannelse. Færre, større kommuner er nødvendig. Det har han trolig rett i. Men frivillighet, den rødgrønne regjeringens linje, har nesten ikke ført til en eneste sammenslåing. Det er heller ikke økonomisk attraktivt.

Folkestyret uthules

Hvilke problemer kan kommunesammenslåinger løse, utover det faktum at større enheter enn dagens små muligens må til for å sikre innbyggerne helse- og omsorgstjenester? Jo, for eksempel motvirke enkelte utviklingstrekk som truer med å uthule folkestyret: De 2600 interkommunale selskapene som finnes i dag er vanskeligere å styre politisk og preges av til dels liten åpenhet. Større kommuner er ingen garanti for perfekt folkestyre og åpenhet, men kan være å foretrekke.

Lørdagens intervju med tre stortingsrepresentanter i Arbeiderpartiet her i avisen viser at det største regjeringspartiet kan være på gli mot en tvangslinje. Nestleder Helga Pedersen tar til orde for det samme. Men frivillige sammenslåinger er en forutsetning i Soria Moria-avtalen, og Senterpartiets leder, kommunalminister Liv Signe Navarsete, erklærte i Klassekampen i helgen at partiet ikke vil regjere hvis frivillighetslinjen forlates.

Utspillene den siste uken kan dessuten problematiseres. Flere undersøkelser antyder at nordmenn faktisk er mest fornøyd med tjenesteleveransene innen oppvekst, helse og eldreomsorg i små kommuner med færre enn 5000 innbyggere. De store skårer høyere på samferdsel og jobbmuligheter.

Det er heller ikke sikkert at sammenslåtte kommuner vil være mer kostnadseffektive. Erfaringen fra Danmark viser det stikk motsatte.

Styrke regionssentre

Derfor er det for enkelt å redusere debatten til sammenslåing eller ikke. Det viktigste spørsmålet vi kan stille er rett og slett: Hvordan få folk med høy kompetanse til å ville leve utenfor de største byene? I gårsdagens Aftenposten skrev vi om en undersøkelse som hevder at de mest kreative hodene generelt bor i byer eller på bynære steder, og at lett adkomst til sentrale strøk er et must for å skape ringvirkninger. Flyttestrømmer kan neppe stanses, men mer sentralisering innen regioner, altså styrking av regionssentre, kan sikre at hele Norge er i bruk.

Søkertallene til høyere utdannelse viser én klar tendens i år: Flere og flere studenter vil studere i byene. Deretter ønsker de en stilling som er relevant ut fra utdannelsen. Det er da mange søker seg bort fra hjemstedene sine for godt. For det er vanskelig for en familie der to voksne skal ha attraktivt arbeid, å få sine jobbønsker innfridd.

Men hva kan få unge mennesker til å bosette seg på mindre steder enn de største byene? «Jobb og kjærlighet!» er det kontante svaret fra Anne Viken, ung veterinær og journalist fra Sogn og Fjordane som har skrevet mye om lokalsamfunns utfordringer og imageproblemer.

Utfordring eller kjedsomhet

Når kommunen er liten blir det fort små forhold. Det er stor forskjell på være enslig kulturkonsulent i en 60 prosent jobb, eller en av mange på et større kulturkontor. Det påvirker både trivsel, egen utvikling og resultatene man skaper. Dyktige folk trenger å bli utfordret av andre hvis de ikke skal kjede seg.

Minst like viktig som størrelse, er enkelte kvalitative faktorer: Hvor nyskapende og rause lokalmiljøene er, hvor gode steder de er. Det finnes nok av eksempler på at kommuner i praksis er endringsuvillige og stivnede og gir modige nytenkere motstand. Hvis kommunene i tillegg har et dårlig servicetilbud og få fritidsaktiviteter, har de trøbbel. Effekten av å lokke med gratis hustomt og barnehageplass er diskutabel, vakker natur ser man seg fort mett på, og nærhet og trygghet blir raskt en selvfølge.

Tvilsomme næringshager

Selv om usikkerheten om hva som virker er stor, er flere attraktive kompetansearbeidsplasser et godt sted å starte. Men hvordan få det til? Ti år med satsing på 60 næringshager, som nettopp har villet skape kompetansejobber, har gitt relativt magre resultater. Velvillig tolket har en investering på 280 millioner kroner over noen år skapt noen hundre helt nye arbeidsplasser. I beste fall har de skapt noe som ikke kan tallfestes, nemlig mer attraktive, samlokaliserte miljøer for lokalt næringsliv.

Akkurat nå jobber et offentlig utvalg ledet av økonomen Karen Helene Ulltveit-Moe for å finne ut hvordan kunnskapsintensive arbeidsplasser kan skapes utover i Norge. Utvalget bør se kommunesammenslåinger som et viktig premiss, men samtidig innse at et slikt grep ikke kan løse alt.

Først og fremst må utvalget prøve å svare på spørsmålet om hva som kan få folk med høy kompetanse til å ønske å bo rundt omkring i dette landet.