En nasjonal ganefart
Interessen for lokal mat med høy kvalitet og høy pris er i kraftig vekst i Norge. Kan begeistringen kanskje også redusere dagens primitive hets mot norske bønder?
AV:
Publisert:
Oppdatert:
BARE DENNE LØRDAGEN er det "Bondens marked" i syv norske byer, steder som Levanger, Lillehammer, Porsgrunn, Hamar, Arendal, Ørsta og Ålesund. Der kan man kjøpe matvarer rett fra produsenten - oster, pølser, syltetøy, honning, saft, frukt, kaker, vilt, fisk - alt som kan spises, med høy kvalitet, laget i små bedrifter. Siden 2003 har "Bondens marked" spredt seg til 23 norske byer. Og økningen i omsetning er sterk.Det samlede volumet for lokal mat i Norge er ikke blitt enormt ennå, men aktørene er iallfall mange. Så mange at jeg spør meg om ikke bedre koordinering og mer samarbeid hadde vært av det gode. Men for all del: Den markante oppblomstringen av små matprodusenter de siste årene er et fenomen som fortjener begeistrede tilrop, og som kanskje kan være i ferd med å endre Norges med god grunn frynsete rykte i matveien.
Mat langs veien.
Alle som har tilbrakt tid langs norske riks- og europaveier, vet at det mange steder er umulig å få tak i virkelig god mat av lokale råvarer. Nå har 1500 spisegjester nominert 173 spisesteder i konkurransen "Ganefart 2008", for å kåre Norges beste spisested langs veien. Påmeldingslisten viser hvor svakt mange byer og bygder ligger an i så måte. De regionale vinnerne presenteres nå uansett på den store Matstreif-festivalen på Karl Johan i Oslo kommende fredag og lørdag, før den nasjonale vinneren kåres senere i måneden.Flere andre nyskapende matentreprenører er også aktive langs veiene. Legg så til et hundretall permanente, lokale utsalg og en rekke matfestivaler, så begynner bildet av en raskt stigende interesse for lokal mat å bli komplett. Hvorfor er lokal mat så raskt blitt så ettertraktet? Jeg tror det er fordi den er av høy kvalitet og fremstår frisk og spennende, uten masse tilsetningsstoffer. Og den er eksklusiv, mat blir slik en identitetsmarkør. Kanskje markerer den forbrukeren som miljøbevisst også. Lokal mat er kortreist, i snitt fraktes den bare 74 kilometer fra bonde til marked. Underlig malurt i begeret er det likevel at økologiske produkter faktisk selger ganske dårlig på "Bondens marked".Men kan det bli noe størrelse på en sektor som jo av karakter er småskalavirksomhet med et utall lokale produsenter? Vil nordmenn ha mer kvalitetsmat? Dét kommer an på hvor lett den er å få tak i og hva den koster. Ingen bruker så lite av inntekten sin på mat som nordmenn - ti prosent er det nå. Samtidig får bøndene grov kjeft for "dyr og dårlig mat", presset som de er av de store kjedene som systematisk har innskrenket forbrukernes valgfrihet og redusert matkvaliteten for å øke egen fortjeneste.For billig og dårlig.
Masseprodusert norsk mat er ikke for dyr og dårlig, den er oftere for billig og dårlig. Skal norsk mat jevnt over bli bedre, må vi rett og slett betale mer for den, i dette delvis arktiske høykostsamfunnet som ikke akkurat er et lett land å drive jordbruk i.Jeg håper den nye norske kresenheten for mat kan skape større respekt for en av de mest hardtarbeidende og samvittighetsfulle yrkesgruppene i Norge, bøndene. Den hetsen de utsettes for i dag, har feil adresse. Den bør faktisk rettes mot de 3-4 største dagligvarekjedene.Den økende interessen for lokal mat er foreløpig bare et lite opprør, en krusning. Jeg håper det blir et stort opprør, en kraftig bølge.Les også
Siste fra seksjon
-
Nikk, nikk!
Jeg har ikke fått fot for Brille, Harald Eias og Bård Tufte Johansens nye kunnskapsprogram eller hva det nå er.
03 februar 2012 10:08

Kommentarer