COLUMBIA University er stedet å gå denne novemberkvelden. Fortsatt har dette private universitetet verdens mest prestisjefylte journalistutdannelse. Det er Columbias School of Journalism som deler ut Pulitzer-prisene.Og panelet som sitter foran USAs fremtidige journalister har tenkt å bruke tiden på å berolige: Jo da, det finnes jobber til dere. Men kanskje ikke de dere hadde tenkt.For panelet avspeiler alle truslene og mulighetene i dagens mediesituasjon i USA. Den er påfallende lik den norske, om enn med STORE bokstaver.Her er redaktøren for Wall Street Journal Online som hevder å være verdens største betalingsnettsted for nyheter. 800 000 abonnenter skryter han av.Her er grunnleggeren av footnoted.org som er kåret til et av nettets 50 kuleste, og som bruker all sin tid på å granske fotnotene til bedriftsregnskaper. En nisje ingen andre medier har fylt.

Bare fem ansatte.

Og her er grunnleggeren av Wikipedia, det brukerredigerte og redaktørløse nettleksikonet med syv milliarder sidevisninger i måneden - og bare fem ansatte.Det er rått parti. Tre suverene medievinnere på nett, mot én redaktør fra en papiravis. Fremtiden møter fortiden? Neppe, men papiravisen inngår for all fremtid i et medielandskap som må forandre dens tenkemåte. Situasjonen er dramatisk for avisene. For en uke siden ble sjefredaktør og direktør i Los Angeles Times sparket av sine eiere etter at de motsatte seg kraftige budsjettkutt. Det er imidlertid ikke bare papiraviser og magasiner som sliter i New York. Både TV-tittingen og radiolyttingen går ned, viser statistikken fra første halvår 2006. Det eneste som øker er nett og videospill. Papiravisredaktøren i panelet snakker om at nettopp papiravisen må sette selve "gullstandarden", og at man ikke kan stille like høye krav til nettpublikasjoner. Slik praktiserer han det selv. Men det er problematisk tenkt, særlig i en tid da papiravisenes troverdighet settes på spill fordi kvalitetssikringen blir kuttet når kostnadene skal ned. Det er også en nedvurdering av nettet.

Redigere nettet.

Utfordringen i dag er å gjøre det beste på nett like godt som det beste på papir. Da må man satse store ressurser på å redigere redaksjonelle produkter også på nettet, og på å moderere nettdebatter - apropos den igangværende diskusjonen om norske sportsnettsteder. Da viser man også nettbrukerne hva man kan stole på - når og hvor. Men er det nå så sikkert at kvalitet lønner seg og at leserne gjenkjenner den når de ser den? Eller vil journalistikken forvitre fordi stadig flere lesere ikke orker mer formelaktig skriving som filter mellom seg selv og verden? Har mediene skapt sin egen virkelighet, stadig mer fremmed for lesernes egne liv?Det kan være en av grunnene til at det finnes 57 millioner blogger og at 100 000 nye etableres daglig. Dette er mikromedier som springer direkte ut av lesernes interesser, og som er ekstremt interaktive i sin virkemåte.Men å stole på at brukerne tar seg av alt av etiske vurderinger og faktakorrigering, er farlig. Når flere lesere kan skrive og redigere selv, må derimot de etablerte papiravisene gjøre begge deler enda bedre, ta medienes samfunnsrolle alvorligere, og dessuten formidle sine budskap på papir, nett og TV - samtidig.Dessuten må de levere analysene og kommentarene som skaper litt orden i en uoversiktlig virkelighet. Og gjennom skrivekunst fortelle de små historiene som gjør de store mer forståelige.