Et annet bilde av Norge

JA, HAN GJØR det i mye høyere grad gjennom sine intervensjoner i offentligheten enn i "5 løgner", som hadde première i går. Da Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen (43) skulle intervjues av homomagasinet Blikk i sommer, kledte han seg uoppfordret splitter naken for (den kvinnelige) journalisten.Og da han ble intervjuet av Nils Anker i Natt & Dag nylig, fortalte han like uoppfordret at han "har hatt vanvittig mange sexpartnere. Vil du høre tallet?" lokker han. "Javel", repliserer Anker. "Mellom ett og to tusen", svarer Krutzkoff Jacobsen. Og legger til at han liker å ha sex uten kondom, og at det velfungerende mennesket er åndelig orientert samtidig som det har en basis i det fullstendig dyriske.

Et totalkunstverk.

Rabiat ekshibisjonisme? I vanlige tilfeller - ja. Men Krutzkoff Jacobsen fremstår som et "totalkunstverk", med seg selv som innsats. Det er ikke engang sikkert at han overdriver sine seksuelle meritter med menn, om enn overslaget har et noe lavt presisjonsnivå. Når han først har begynt å telle.Ekstrem risikoadferd? Utvilsomt. Underlig, forresten, at et slikt offentlig utsagn fra en høyt profilert filmregissør ikke vekker noen reaksjoner i et medieklima der Einar Førdes utroskap erobrer førstesidene.Men det er i det minste konsistens over Krutzkoff Jacobsens totale prosjekt, og det kan jo norsk film trenge. Han fremstår som en talsmann for det mørke og det irrasjonelle ved mennesket, kaller seg anarkistisk liberalist og hevder at en fri kunstner må være både reaksjonær og progressiv etter behov. Det er ikke mange som går til slike angrep på "de godes terror", som han har skrevet om her i avisen. Kreftene som vil "spyle samfunnet rent" og bedrive sosial renovasjon ved å forby det de ikke liker, som rett og slett bare vil det gode og det riktige.

En nasjon av ofre.

Norge må være det land i verden med flest ofre, har han hevdet. Det får ham til å gå i forsvar for de eneste som ikke greier å skaffe seg en offerstatus, "middelaldrende heterofile menn".Ikke så overraskende, da, at han forsvarer prostitusjon fordi han mener at forbud vil gi enda mer av voldtekter, familievold og mishandling.Det er altså et slags system i det mange straks vil stemple som galskap, andre som fri tenkning. Krutzkoff Jacobsen har ønsket skarpere samfunnsanalyser i norsk film og hevder at det er en kunstners viktigste oppgave i dag å stå i opposisjon til den rådende, offisielle sannheten: "Noen må si at det ville i oss, sex, aggresjon, galskap og depresjon, er like viktig som fornuft og godhet."

Sårbare og sårede.

Langfilmdebuten "5 løgner" er imidlertid preget av mindre aggresjon og galskap enn hans tidligere trashfilmer. Det er en film om sårbare og sårede mennesker. Det er bilder av et annet Norge, som eksisterer, men usynlig for de fleste: Den familiekjære 60-åringen som kjøper mannlige prostituerte, den ukrainske postordrebruden som drømmer om et ekte romantisk forhold.Det er når temaet er kjærlighet at Krutzkoff Jacobsen er mest interessant, både som filmregissør og som intervju-
objekt. Jakten på kjærlighet krever bunnløs ærlighet. Også på dette området er han konsistent i sin diagnose av fenomenet ved å fremheve de mørke sidene: "Når du åpner for kjærlighet, åpner du ikke bare for de gode følelsene, du åpner for alt, også for smerten, for det vonde, for angsten. Dette gjør at mange ikke fikser et forhold, og skygger banen."Historie er det som gjør vondt, skriver litteraturteoretikeren Frederic Jameson. Norsk film burde oftere gjøre mer vondt. Lenger inn i mørkets hjerte neste gang, Krutzkoff.