Hvorfor gjør ikke Giske kultur viktig?

HVA KULTUR ER. Jeg deltok ikke i Kultur-Norges samstemte hyldest av Trond Giske og "kulturløftet" da han overtok etter Valgerd Svarstad Haugland. Men på ett punkt har jeg hatt et håp: Giske signaliserte sterk vilje til å gjøre offentlig kulturpolitikk mer konfliktorientert, til noe mer enn "kakepynt" og leverandør av harmoniserende og velmenende fritidsprosjekter.Men hverken i medienes arkiver eller på departementets nettsider tyder noe som helst på at Trond Giske har greid å gjøre kulturfeltet politisk mer sentralt.

Kultur og integrering.

I et par måneder har jeg oppfordret ham til å skrive en kronikk i Aftenposten der han legger frem sine konkrete planer som kulturminister, særlig hvordan Regjeringens kulturpolitikk kan gjøre Norge til et reelt flerkulturelt samfunn der majoritet virkelig møter minoriteter i alle miljøer.Men Giske skriver påfallende sjelden i avisene. Han bare snakker. Foreløpig har én invitasjon og tre purringer fra Aftenposten resultert i - ingenting.Det jobbes sikkert knallhardt i departementet. Et godt spørsmål er imidlertid reist denne uken: H va i all verden jobbes det med?Etter 130 dager har ikke Trond Giske fremmet én ny sak for Stortinget, fortalte Dagens Næringsliv torsdag. Giske svarer kjekt at "kulturlivet foregår et annet sted enn i Kulturkomiteen". Rett nok, men kulturpolitikkenforegår fortsatt der, og ikke på Bølgen & Moi. Giskes utsagn kan lett tolkes som maktarroganse fra en statsråd i flertallsposisjon.Sannsynligvis har Trond Giske meget lange og harde arbeidsuker. Derfor er det smålig-vulgært av opposisjonen, ikke minst Fr.p.s Ulf Erik Knudsen, å anklage kulturministeren for å være "mest opptatt av fest og moro".Det er tvert imot svært bra at Giske stadig ferdes i miljøer der toppolitikere sjelden setter sin fot. Da han skulle på avslutningsfesten for Oslo Fashion Week sist lørdag, hadde han visse vansker med å slippe inn. Ingen ved døren kjente ham igjen. Et par ganger måtte han gjenta at han var den han er. Man fant ham ikke på noen liste, men slapp ham nå til slutt inn, under nagende tvil.Den liksom-folkelige forakten i endel kretser for denne festløven som kjenner så mange kjente folk, er bare jantelov mot en politiker som ikke gidder å skjule at han vil være der morsomme ting skjer, og attpåtil synes det er politisk viktig.Hvis man først skal "ta" Giske, er det bedre å ta ham på manglende konkretiseringer av ambisiøse visjoner. For selv med en maktglad politiker som ham er kulturfeltet like marginalisert. Det har f.eks. ikke skjedd noe med "Kulturløftet"s plan om å la etniske minoriteter prege alle deler av Kultur-Norge.

Fr.p. oppnår resultater.

I stedet er Giske i ferd med å skusle bort sjansen til å berge kulturpolitikken unna dagens kvelende konsensus. Leit nok er det bare Fremskrittspartiet som tenker alternativt og nytt om kulturpolitikk. Fr.p. fikk f.eks. endret fordelingen av tippemidlene i 2001. I dag har dette ført til 400 millioner mer pr. år til statlige kulturformål.Og i Norsk kulturråd sitter Se og Hørs tidligere sjefredaktør Knut Haavik - oppnevnt av Fr.p. - og stiller skarpe, produktive spørsmål til et kulturrådsystem som lenge har trengt kritiske blikk.I morgen er Trond Giske tilbake i Norge etter syv dager i Torino-OL. Så kanskje finner han snart syv timer til å skrive den kronikken om det flerkulturelle Norge. Etter Muhammed-debatten kunne det være en idé å tenke gjennom hva kulturpolitikken kan gjøre med konfliktene som nå er blitt synlige.