Ingen boikott av tenkning

DEN 83 ÅR GAMLE svensken Jan Myrdal forsvarer ennå Pol Pots og Maos totalitære skrekkregimer. Hagtvet (64) kaller ham derfor «Nordens fremste venstrefascist, folkemordsforsvarer og diktaturtilhenger».

Hagtvets mål med å trekke seg fra festivalen, der begge skulle snakke om Bjørnson-relaterte emner, er nok å vekke debatt om Myrdals meget omstridte holdninger. Det er legitimt. Trolig har det provosert ham ekstra at Myrdal er presentert i festivalprogrammet som «en av Sveriges mest kompromissløse og kunnskapsrike intellektuelle». Dette om en mann som har forsvart fatwaen mot Salman Rushdie og Kinas overgrep på Den himmelske freds plass.

Boikott er maktbruk.

I møte med det verste han vet, fremviser imidlertid statsviteren Hagtvet sviktende tro på det frie ords rasjonalitet i et åpent samfunn. Enhver boikott avbryter enhver samtale, og er en monologisk maktbruk.

Hagtvet ser en viss parallell mellom å hente Myrdal til Molde og invitasjonen av nazisympatisøren og historikeren David Irving til Norsk Litteraturfestival 2009 på Lillehammer. Jeg er enig.

Hagtvet kaller både Myrdal- og Irving-saken «usedvanlig slett dømmekraft» og «sensasjonsjakt». Jeg er uenig.

Det finnes ikke akkurat et ubehagelig nærvær av vår tids mørkeste kapitler på litteraturfestivalene i Norge. De forutsigbare salgsvarene tar nesten all plass. Og hvorfor skulle man ikke kunne dissekere en av vår tids største løgnere og historieforfalskere på en festival med temaet «Sannhet», som på Lillehammer i fjor? Som Stig Sæterbakken sa det i vår avis etter at han hadde trukket seg som kunstnerisk leder der: «Hva er viktigst, en unik konfrontasjon med en av verdens mest forhatte og diskrediterte menn, eller nok et bokbad med Anne B. Ragde?»

Invitasjonen ble trukket tilbake, Irving kom ikke. Skremmende var likevel den massive enigheten og oppfordringene til boikott fra norske forfattere som Edvard Hoem (som nå beinhardt forsvarer Myrdal-invitasjonen), Erik Fosnes Hansen, Lars Saabye Christensen, Roy Jacobsen og Jostein Gaarder. Det kom også tøff motstand mot Irving-invitasjonen fra Fritt Ord, Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund og Anders Heger i Norsk PEN.

Kritikk og motstand

Står man i fare for å legitimere ekstreme synspunkter ved å gi dem en talerstol? Ja, det finnes en liten fare for det – hvis man slurver med den kritiske konteksten. Desto alvorligere må man ta den tøffe, kompetente motstanden mot det man ikke liker, i åpent lende.

Det er en mer rasjonell, men også mer slitsom holdning enn å avbryte samtalen ved å boikotte den frie, avskyelige tanke.

twitter.com/KnutOlavAmas