Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Kongehusets adm.dir.

DRONNING SONJA 70 ÅR. Hun kom til et hoff som lignet en militær forlegning. Dronning Sonja har både modernisert og folkeliggjort det norske monarkiet, men uten å være folkelig selv.

HUN HAR VÆRT motoren i kongehuset i 16 år som dronning. Hvilken betydning hun har hatt kan først bli klarlagt når en uavhengig, uautorisert biograf ser nærmere på livet og innsatsen hennes. Dronningrollen er jo slik at hun ikke må stille kongen i skyggen.Senest i Aftenposten i går kunne vi lese at Sonjas "sterke personlighet" ble brukt mot henne i striden om hvorvidt hun som dronning skulle møte ved åpningen av Stortinget. Det var hverken første eller siste gang Sonjas styrke ble holdt mot henne.

Ingen akademisk interesse.

Maktutredninger og -kåringer har ofte oversett dronning Sonja, til tross for at hun er kongehusets administrerende direktør (kong Harald blir vel i denne terminologien styreleder . . . ).I kultur- og kunnskapslivet er det ikke stuerent å ha noe annet enn et ironisk forhold til alt kongelig. Monarkiet betraktes ikke som et seriøst forskningstema - til tross for at personene som utøver det, har stor potensiell symbolsk makt.Det finnes en frykt for å befatte seg med "kongefjas" og det forfatteren Frode Grytten har kalt "det perfekte ingenting": Når de kongelige ikke lirer av seg annet enn klisjeer og snakker uten å si noe. Og ja - da er det lett å bli matt i sinn.Jeg tror den ofte pinlige journalistikken rundt de kongelige i enkelte medier bare øker avstanden mellom kongehuset og folk flest. Ikke sjelden fremstår de som mer interessante når man hører deres egne taler enn når de banaliseres i en rent sosietetsopptatt mediedekning.

Som et universitet?

Det er svært problematisk med arvelige posisjoner i et demokrati. Innenfor rammene av det har imidlertid dronning Sonja modernisert monarkiet siden kong Olavs død og brakt mye nytt inn i kongehuset. Dronningjobben må være verdens beste universitet. Nå bruker hun mye av sin tid på å forberede en tidligere alenemor på samme jobb.Dronning Sonjas forsvar for de to barnas sterkt kritiserte ekteskap kostet henne mye. Hendelsene sendte samtidig kongehuset til bunns på popularitetsmålingene. Sonja Haraldsen måtte selv vente ni år på å få gifte seg med kronprins Harald - mens politikerne og den svært konservative kong Olav brukte tiden til å la tanken modne, eller håpet at kjærligheten skulle gå over. For Sonja sitter nok den massive motstanden, også fra folk flest, i kroppen fortsatt.

Tidenes klassereiser.

At hun bestemte seg for at hennes egne barn ikke skulle gå gjennom samme type lidelse, ryddet grunnen for et par av de steileste klassereisene Norge har sett, Mette-Marit Tjessem Høiby og Ari Behn. Mange spådde monarkiets slutt. Det tok imidlertid ikke lang tid før de kongeliges popularitet økte igjen.Men ikke for Sonja selv.Hun har gjort kongehuset folkenært i høyere grad enn kong Olav greide. Likevel blir hun ikke omfavnet av de brede lag av folket. Hun er betydelig mindre populær enn kongen og kronprinsen.Hvorfor? Fordi hun har folkeliggjort uten selv å være "folkelig" nok.

Mer kongelig enn noen.

De fleste nordmenn fornemmer intuitivt at det er hun som sitter i det uformelle førersetet på Slottet. Det kan ikke folkesjelen tåle. Forretningsmannsdatteren vil være mye mer enn hun "egentlig" er, mer kongelig enn de kongelige, resonneres det.Og sett utenfra virker hun feilfri, uten en ripe, bare flink. Hun støter mot mange nordmenns mistro til svært sterke kvinner.Attpåtil har hun en gjennomført besteborgerlig fremtreden, som vide kretser i egalitære Norge har et fremmedgjort forhold til.Med unntak av dramatikken rundt hennes eget og barnas giftermål, får ikke folk så lett øye på de menneskelige dramaene også Sonja har opplevd. De finnes, noen private, andre helt offentlige. Kronprins Harald ville leve ugift resten av livet hvis han ikke fikk henne.Er ikke det en av det sene 1900-tallets sterkeste norske kjærlighetshistorier?

Blir respektert.

Likevel er ikke den alltid korrekte dronning Sonja (hvem skulle forresten være korrekt hvis ikke en dronning?) elsket av det norske folk. Hun er først og fremst respektert for jobben hun gjør. Der stopper det for de aller fleste.Er det fordi hun ikke er så omtrentlig, slentrende og avslappet i form og stil som kongen og kronprinsen? Som fører til at mange mener å se en kjølighet og arroganse hos henne?Visstnok er det bare på overflaten. Kanskje er det sjenanse i kombinasjon med et sterkt kontrollbehov, høy intelligens, store kunnskaper og en sterk læreevne. Hun er ikke kjølig, men varm og sårbar, sier de som kjenner henne. Denne sårbarheten gjør at hun lett går i forsvarsposisjon. Hun har hatt mye å bevise etter at republikaneren Finn Gustavsen erklærte at hennes inntreden kom til å bli "en verdig slutt på det norske kongedømmet".

En ny begynnelse.

Verdig ble det, skvulpende verdig, men ingen slutt. Snarere en ny start, for Sonja Haraldsen kom til et hoff som lignet en militærforlegning: Det kongelige hoff var dominert av yrkesmilitære menn, og var landets mest konservative institusjonKronprinsesse- og dronning-rollen måtte hun konstruere selv, uten forbilder på nært hold. Hun ble en dobbeltarbeidende moderne mor med en blytung lederkarrière i 40 år.Likevel er hun aldri blitt noe i nærheten av et feministisk forbilde i Norge.

Folkelig og autoritær.

Kong Olav mente å utøve nøysomhet, men utviste i stedet misforstått ansvarlighet da han lot både hoff og eiendommer forfalle i tiår etter tiår. Ingen turde å si ham imot. Hans folkelighet var synlig, hans autoritære lynne usynlig for det samme folket. Han var en av de siste av de gammeldagse kongelige i Europa.Dronning Sonja var en av de første moderne.

Sier noe om Norge.

Men Sonja ble ikke, som prinsesse Diana en gang sa om seg selv, queen of peoplés hearts.
I stedet ble hun et speil for Norge, et dronningspeil. Når vi kikker inn i det, ser vi en perfekt dronning som elsker sitt folk, men som ikke blir elsket tilbake.

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

  • Det beste av det neste

    Festspillene i Bergen. Det er de beste kunstnerne vi vil se og høre - de som påvirker menneskene og kulturen. Ikke minst de unge og nyskapende som skal prege tiårene fremover.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer