Leiehjerner og ideologi til frokost

SPØRSMÅLET ER om det kommer nye ideer som kan gjøre samfunnet bedre ut av alle de sprikende debattmøtene som absolutt skal etterligne paneldebatter på TV. Takke meg til et langt, godt foredrag av én person, med spørsmål etterpå.Forrige uke kom nesten 200 mennesker for å diskutere da høyresidens tankesmie Civita, med Kristin Clemet i spissen, tok opp hva det vil si å være liberal. Det de fikk var to ganske dølle innlegg av SVs nestleder Audun Lysbakken og Frps Per Sandberg, med noe som minnet om høytlesning fra partiprogrammene.Onsdag morgen denne uken kom det like mange, og da for å drøfte hvordan miljøkrisen virker på folk. Neste uke skal kretsen diskutere den autoritære utviklingen i Russland. Det er hyperaktuelle temaer Civita kjører frem. Tankesmien ble startet for noen år siden, fordi NHO, Rederiforbundet og andre kapitaleiere var lei av at de ikke satte premisser for samfunnsdebatten. De hadde vunnet realpolitikken. Nå ville de vinne den store samtalen om samfunnet og utfordre det de mener er norsk "konsensus".Civita har ingen motsats på venstresiden i norsk politikk for tiden. Tross fulle partikasser og søkkrike fagforbund organiserer ikke venstresiden ideologisk tenkning annet enn i marginale fora med liten innflytelse.

Uvanlige stillinger.

De bør la seg provosere av høyresidens forsøk på å dyrke frem profilerte tenkere. Unge, tunge akademikere som religionshistorikeren Torkel Brekke og filosofen Lars Fr. H. Svendsen er engasjert av Civita i 20 %-stillinger, godkjent av universitetene.Dette er nytt og uvanlig, for de er forskere, og Civita driver ikke forskning, men er et tvers gjennom ideologisk prosjekt. Brekke og Svendsen profilerer seg av og til som universitetsansatte, andre ganger som "prosjektleder i Civita". Snart blir sosiologen Pål Veiden ansatt.Civita har pengene, de har ikke hatt folkene, nå kjøper de dem. Etter år med skrikende mangel på prinsipiell og langsiktig tenkning om politikk på høyresiden, har Civita som mål å skape økt oppslutning om markedsøkonomien (som om det var et problem i dag) og styrke det sivile samfunn, det vil si hele sfæren mellom offentlig og kommers (som er noe mer presserende).Testen på om Civita har noe å tilføre, er om de tør å stille spørsmål og å gi svar som NHO, Rederiforbundet og de andre som gir dem milliongaver, blir forbannet på. I motsatt fall kan Civita bli et glidemiddel for nyliberalismen.

Akademi og gymnas.

Aktivitetsnivået er høyt: Frokostmøter, seminarer og samarbeid med det energiske tidsskriftet Minerva. Til høsten starter Civita-akademiet i politisk filosofi, neste år kommer et Civita-gymnas for de yngre og kanskje et seniorakademi.Hvis Civita starter med forskning skal den være helt nøytral, lover Kristin Clemet. Hvorfor betale for den da? Vel, én grunn er å lansere problemformuleringer som ellers ikke ville komme opp. Dette gir en dagsordensettende funksjon.Der har tenkerne på venstresiden litt av en utfordring, for høyreideologene viser nå langt større talent til å organisere sin idéutvikling, om enn den veldige aktiviteten rundt Civita ennå kan virke som en nokså uklart avgrenset borgerlig debattsentral.Civita blir først virkelig viktig i Norge hvis deres meningsmotstandere kaster seg inn i debattene. Diskusjonsmøtene er liksom helt åpne, men i praksis er de like homogene som venstresidens på Café Mono og Internasjonalen - bare med motsatt politisk fortegn, og litt flere lyseblå skjorter og smarte drakter.Preken for de allerede frelste er fortsatt en sær genre.